Kurs og utstilling i Sverige

Også dette år ble det kurs på Nordiska akvarellmuseet i Skärhamn på Bohusläns kysten. Vi hadde en riktig fin tur nedover med den sedvanlige overnattingen i vakre Åmål.

 
Her er et foto fra museet og et foto av båter som speiler seg i glassveggen på museet.

Denne gangen var «Forenklingens kraft» tema på kurset. Det ble jobbet fra tidlig morgen til sen kveld. Denne gangen var det deltagere fra Norge, Sverige og Danmark. Det er utrolig hyggelig og fint for utveksling av ideer osv. Kurset var delt opp i tre dager med teori, praksis og demonstrasjoner, diskusjoner og litt gjennomgang av deltagernes arbeider. Her kommer to «ryddige» fotoer:
 
Takk til Nordiska Akvarellmuseet som vil ha meg som «kursledare».

På Nordiska Akvarellmuseet er det akkurat nå en utstilling med Lars Lerin akvareller (litt blanding av andre saker også). Planen var at vi skulle ta for oss et av hans arbeider og snakke om det, MEN det gikk ikke. Det var så utrolig mye folk og så mange høylytte som kommenterte om » hvor fantastisk» dette var. Vi snakket om en akvarell som var brukt på en plakat istedenfor.
 
Det ble slik etter hvert at man ikke kunne se arbeidene i fred og ro… jeg har full forståelse for at man vil se Lerins arbeider. De er teknisk gode. Men jeg klarte å se litt i ett stille øyeblikk, og jeg tenkte på: hva har publikum egentlig sett?

Innlegget vil nok bli redigert flere ganger så følg med.

Samtidsakvarell- Contemporary watercolours

Jeg sitter å tenker på watercolour- akvarell og gjorde denne «akvarellen»

Det er ikke ofte man kommer over noe som er skrevet om samtidsakvarell, men her er en ganske interessant nettadresse for 5 engelske samtidsmalerer innen akvarell: http://watercolor.net/british-contemporary/

Malere som går litt utenfor det oppleste og vedtatte innen akvarellen er: Adam Saks fra Danmark, Bernd Koberling fra Tyskland, David Dupuis og Kara Walker fra USA, Jukka Korkeila fra Finland og flere…

Og jeg sitter å tenker på: hva skal til for å bringe akvarellen som malemedium litt videre, har du noen ide?

Frigjøring fra motivet- liberation from the subject

Det er lett at man blir «offer » for et motiv, uten å kunne gå inn i motivet. Da blir billeduttrykket kun et bilde og ikke noe utrykk. I mange år har jeg jobbet med «jakten» på fargene uten å bli opphengt i motivet. Jeg ville jobbe med akvarell og jeg lar meg lede inn i billedverden i utsikten her jeg bor. Jeg vet at jeg har lyst til å arbeide i gråtonene for å få det jeg vil.

Jeg er opptatt av skogen, dens variasjoner, men det binder meg i motivverdenen. Jeg vil ikke male trærne, skogbunnen, lys og skygge, perspektiv osv… jeg vil la meg lede inn i min verden og da tar jeg kameraet og fotograferer  skogen, som er ideen. Jeg må frigjøre meg fra motivet jeg ser, det er ikke meg… jeg vet at jeg vil jobbe med streker, valører og hus….

Her er huset fotografert og hvis jeg nå tenker disse to «motiv» over hverandre blir det slik.

Jeg ser at jeg nå er inne på det jeg vil uttrykke og slik ble den endelige akvarellen. Og det er ikke nok å bare male, format og komposisjon må også være på plass…. og så må jeg meditere meg inn i motivet, bli motivet og billeduttrykket.

Forenklingens kunst er viktig å lære seg og blir tema på kurset jeg skal holde på Nordiska Akvarellmuseet i juli, i år.
Alle fotoer er copyrighted TrondE BONO 2014

… å være nysgjerrig- to be curious

… jeg er ingen billedprodusent, det jeg gjør tar utrolig lang tid både mentalt og fysisk… noen ganger setter arbeider i gang andre prosesser enn de jeg hadde tenkt. for eksempel:

En bitteliten skisse på bare noen centimeter, men en viktig skisse ble det.

Denne lille skissen ble viktig for meg, den ga meg ideene til snøprikk uttrykkene. Siden jeg arbeider med akvarell var det nærliggende å gå videre med ideen…

Turkis vinter

Slik ble akvarellen, etter mange lags arbeid, men det stoppet ikke der… av å til ser man i billeduttrykket at det ville vært interessant å prøve ut uttrykket i et annet materiale, som tenkt så gjort, i tekstil:

Turkis vintersnø- tekstilt broderi

Når jeg vurderer andre materialer går jeg oftest til det som pirrer min nysgjerrighet mest, både teknisk og kunstnerisk. Jeg er så utrolig heldig at jeg har en dame her i Libanon som er en utrolig god broderi teknikker og er interessert i kunst, det er en kombinasjon som passer meg utmerket. Vi møttes , vi diskuterte, vi snakket fram og tilbake om mulige løsninger i utførelse før bestemmelsene ble tatt.

Turkis vinter og Turkis vintersnø – akvarell og tekstil

Her kan du se begge utrykkene, fotoene yter ikke full rettferdighet men arbeidene kommer kanskje på utstillingen i september , Hedmark Kunstsenter- Hamar, og da kan du se originalene.

Så er det på sin plass og rette en stor og uforbeholden takk til Mary  i Libanon som har brodert: Turkis vintersnø. Billedflaten er brodert i tynt ullgarn fra Hillesvåg fabrikker og snøprikkene er gjort i mercerisert bomull (litt blankt).

…litt undervisning

Jeg var jo lærer engang i tiden… og jeg likte det. Derfor var det ekstra hyggelig å bli spurt fra Ringsaker videregående skole i Brumunddal om jeg ville komme å undervise i grunnleggende akvarell. Det ville jeg jo…
 
Som vanlig er det noen forberedelser som må til… her teipes bokpapp plater så de blir klare for bruk.
 
Her studeres vannmerker og vi merket papirets bakside og forside og vi delte papir med papirkniv. Elevene gjorde en flott innsats og jobbet utrolig bra. Etter litt teoretisk og praktiske øvelser..
 
var det tid for herjing… det får bli vår lille hemmelighet. Det ble en veldig fin dag og jeg kunne reise fornøyd hjem i visshet om at elevene (jeg kaller de medarbeidere) hadde fått med seg litt kunnskap om den fortreffelige akvarellteknikken… at fotoene har blitt gule skyldes at de var bare kunstig lys i rommet…

Akvarellhistorien går videre…

Jeg innrømmer det, jeg er konservativ og vill i maleriet. Jeg har ingen hemninger i å male akvarell, MEN og det er et stort men…jeg arbeider KUN med akvarellfargens iboende muligheter. Hittil har jeg ikke sett noe behov for å blande inn andre materialer i akvarellmaleriet.

Jeg blander ikke med tørrpastell ( blir en gouache virkning),  tusj, blyant eller noen annen form for medier. Jeg holder min malesti ren… enn så lenge.

Denne akvarellen har tittelen «I traktkantarellskogen» og er 40 x50 cm. Her benytter jeg kun to av  grunnteknikkene og ikke noe annet…. her er en til:

Akkurat på den tiden var det fargeholdningene mellom det lyse og mørk som opptok meg, sikker fordi at snøen akkurat hadde kommet. Da var det vite papiret utfordrende å la være å male på… mange ganger synes jeg at folk sparer ut altfor mye papir. Det er ikke pent eller naturlig med «snøflekker» i et sommerlig motiv…det kommer jeg sikkert til å skrive mer om i et annet innlegg.

Her er teknikken brukt på kurset jeg hadde i høst på Nordiska akvarellmuseet. Eksemplet her er fra en av demonstrasjonene på kurset. Disse to eksemplene er to av grunnteknikkene som er brukt i ett verk.
 
Jeg har i grunnen bestemt meg for å starte litt opp igjen med kurs, desto mer jeg jobber og møter andre desto mer forstår jeg at det mangler de helt grunnleggende kunnskapene i akvarell, det er dessverre ikke nok at pigmentet flyter fritt i vann. Det blir ikke kunst av det…da provoserte jeg vel noen igjen da, og la det være sagt med en gang, jeg kan ikke alt…

AKVARELLHISTORIEN….nå kommer det

Nå kommer det, de holdninger og bekymringer jeg har rundt akvarellen som kunstform og som malemedium. Herved slår jeg fast: Jeg er IKKE akvarellist, jeg er MALER som velger å benytte akvarell som medium. For meg og mange andre som arbeider med akvarell som medium, er akvarellist begrepet forbundet med amatører og amatørismen og ingenting er galt med det.  Jeg er ikke der. Det er en forskjell…kanskje ikke i maleriet men i tankemåte, holdninger, respekt…akkurat dette kunne bli et innlegg i seg selv.
Jeg har alltid vært opptatt av de fire grunnleggende teknikkene for påføring av farge på papiret, javel jeg er en klassisk skolert maler og jeg mener fremdeles at det er først når du kan nok at du kan begynne å eksperimentere med materialene som de er UTEN å tilføre hverken andre malingstyper eller klistre papirbiter osv. Akvarellen som medium har ingen grenser i seg selv…de er det vi som lager, med eller uten kunnskap…jeg går for kunnskap.
Akkurat nå sitter jeg her å tenker at jeg sikkert provoserer…la gå, kanskje det da er mulig å starte en seriøs diskusjon om akvarellen som medium. Jeg har ikke nødvendigvis den rette oppskrift men jeg vet hvor jeg står…
 
Dette er to eldre akvareller hvor jeg jobbet med utvasking som teknikk. Det gjør jeg innimellom. Det er noe fascinerende med å vaske ut fargene, bruker man biterfargene rett kan man få noen flotte fargeflater som du kun får i denne teknikken.
 
Den mørke flaten er en vasket og bearbeidet flate. Detaljen er vakker synes jeg og kanskje tar jeg opp igjen temaet som fotoene viser. Is på vannflate og vannliljer.

Jeg kommer nok til å skrive mer om disse temaene…og ellers så har jeg det veldig bra…

AKVARELLHISTORIENS BEGYNNELSE

Akvarell er maleriets dronning sa den islandske billekunstneren Arthur Ragnarsson engang til meg…det har jeg tenkt på og jeg er ening. Men alt har en begynnelse…i akvarellen tar det ikke slutt. Forskning er viktig og enda mer viktig i dag siden det produseres nye farger hele tiden. På papirfronten er det ikke den samme utvikling. Selvfølgelig kan man lage papir selv og eksperimentere men man kan ikke velge å gjøre alt selv…for lenge siden på 70 tallet da jeg gikk på en av kunsthøgskolene lærte vi å lage akvarellfarger selv.
Det var ikke det enkleste, hvis man ikke fulgte oppskriftene nøye ble det bare til noen steinharde klumper…
 
Noe av det viktigst som finnes i akvarellkunsten er hele tiden å være en «forsker» i farger og papir. Som jeg sa så kommer det mye nytt. Her har jeg prøvd ut Daniel Smith fargene. Og jeg må si tusen takk til Mari- Ann fra Sverige som hadde med seg disse fargene til utprøving. Noen av fargene passer mitt temperament. Da er vi inne på kjernen, man må finne sine farger: Jeg bruker farger fra Grumbacher, Schmincke, W&N, St. Petersburg og litt til…det er store forskjeller og f. eks hvis du vil ha en minst mulig granulerende Fransk Ultramarin som også er klar , ja da er det kun Schmincke Horadam fargen som gjelder…
 
I det første forsøket er det en rein utprøving av Daniel Smith og i det sorte er det et forsøk med å lage en tett men aktiv sort, Neutral tinte og ???? ( her må du prøve ut) fra Schmincke Horadam.
 
Vann er viktig og her er et eksempel på å se hva som skjer når jeg lar vann ligge på fargen i x antall minutter før jeg skyller. Det andre eksempelet er på vasking av farge og på forside/ bakside. Her er vanntemperaturen viktig. Avgjørende for meg og de fargene jeg velger går nettopp på vaskemuligheten…
 
Denne pelargoniaen jeg har krysset fram ga meg inspirasjon til å forske mer i rosa og se hvordan jeg kunne danne gråfarger med rosa som utgangspunkt…leser du kartet nøye så kan du finne noen fine «grå» kombinasjoner…

AKVARELLHISTORIEN fortsetter

Jeg har alltid vært opptatt av vann i alle former som fortynningsmiddelt til fargepigment. Den gang på Statens Håndverks og kunstind. skole (i dag kunsthøgskolen i Oslo) lærte man om disse teknikkene. Rent fargepigment med vann osv… Det er jo mange teknikker som benytter vann….men ingen er som akvarellen og hva kjennetegner den for meg. Renhet, brillians, transparent og kan også være opak, men med en glød som du ikke får i andre fargetyper. Vaskbar er en viktig karakteristikk, det kan du ikke gjøre med akryl… eller vannfortynnbar oljemaling.

NEI, jeg har alltid likt akvarellfargene og mulighetene disse fargene gir. Det er en verden av uendelighet. Det trigger meg.

Her det to akvareller fra tidlig på 2000 tallet, da bestemte jeg meg for å gå ned i dypet av pigmentene. Det var utrolig spennende. Jeg gikk turer på ettermiddagen når lyset var i ferd med å gå ned og skogsturer i skumringen hvor jeg studerte hva som skjedde med fargene på skogsbunnen. Når jeg ser disse to akvarellene så ser jeg noe annet også…jeg hadde begynt å tenke mye mer på komposisjon. Se her:
 
Dette har jeg nok jobbet med i underbevisstheten. Formatinndeling og forholdet mellom lyst og mørkt. Spennende er det…

AKVARELLHISTORIEN

Tro det eller ei….

Jeg startet med oljemaling, ordentlig oljemaling på plate. Dette er ikke det tidligste, det ga jeg til mine besteforeldre i Vikersund, hvor det er i dag vet jeg ikke…det skulle vært moro å visst… uansett hvor det er så håper jeg at det er i et godt hjem. Jeg husker bildet, det er av fjell og ble malt en sommer i 67.  I dette bildet fra 1969 er jeg ennå den dag i dag fornøyd med fjellene. Men alt har en ende…jeg fikk utslett og kløe av å drive med oljemalingen så derfor gikk jeg over til akvarellfarger, ordentlige akvarellfarger. Jeg husker at jeg ble skuffet på skolen når vi fikk Pelikan farger, jeg sa ingenting…nok om det.
Jeg har alltid hatt et forhold til akvarell som malingsteknikk. Jeg gikk på mitt første akvarellkurs hos billedkunstner Ole Kristian Solberg på Hamar i 1970, da var jeg 14. Det kurset husker jeg og det gjorde nok sitt til at jeg fortsatte med teknikken. Jeg har ingen fotoer fra den tiden, den tidligst bevarte akvarellen jeg har er fra 1976 og tilhører min søster.

 
Det er litt rart å se på disse arbeidene, mye vått i vått teknikk og reine akvareller. Akkurat det har jeg beholdt. Jeg liker den reine teknikken. En annen ting som er morsomt å se er at hus faktisk var sentralt også den gang. Det motivet kommer tilbake for full tyngde og ser slik ut i dag….

Denne akvarellen heter huset og er malt i 2012. Forenkling har stadig blitt viktigere, men jeg holder på akvarellen…
I neste innlegg vil jeg ta for meg litt mer om min egen akvarellhistorie og etter hvert hvorfor jeg har de oppfatningene jeg har. Følg med… til noens glede og andres forargelse.