Det nærmer seg

Lørdag 6 september kl. 1400 åpner jeg separatutstilling i Kunstbanken- Hedmark kunstsenter på Hamar. Det er faktisk 5 år siden jeg stilte ut mine arbeider  i distriktet. Det blir spennende. Denne utstillingen har blitt litt annerledes enn det som var utgangspunktet… nok engang kom jeg til at akvarellene gikk for lett og ble totalt intetsigende. Det var «pene» «akseptable» «salgbare» akvareller, men fullstendig uten innhold. Å selge er ingen drivkraft for meg, den ligger et helt annet sted. Det er ikke meg.  Så jeg måtte revurdere hele utstillingstanken, dette er over to år siden…. Jeg hadde fått utstillingen med akvareller så det må jo være med og alle bildene som er på utstillingen har startet som akvareller selv om noen har endt opp som korsstingsbroderier, tegninger, foto, collager osv…

Dette heter «Cooperstown» og er en blanding mellom tegning og collage.

Utstillingen blir direkte og personlig, glad og kanskje litt vemodig.

Dette bildet har fått tittelen «Beirut» og er en ren akvarell. Det kommer andre akvareller og.
Når jeg begynte arbeidet mot utstillingen sto det helt klart for meg at dette kom til å bli surr- ikke kaos.  Dermed var utstillingstittelen på plass: SURR. Surr handler om alle de tanker og emosjoner som farer igjennom hjernen i løpet av en dag som gjør at jeg ikke kan male akvareller med innhold. Da må hjernen være ren og uforstyrret slik at jeg kan uttrykke det jeg vil…

Utstillingen blir et personlig portrett av hva jeg gjennomlever og tenker på… alt på 20 x 20 cm.

Jeg ønsker deg velkommen til utstillingen og er spent på om bildene skaper samtaler- glede- sorg- latter- gjenkjensel eller kanskje ingenting.

«Kunstnerens hus» akvarell og broderi i skjønn forening.

 

Ikke bare kunst

Kunst er viktig og jeg jobber hele tiden, om ikke fysisk så er bildene med. Jeg har mange andre interesser. I helgen hadde vi familietreff med 23 gjester. Trivelig var det, riktig trivelig. Men en annen interesse jeg alltid har hatt er hage og blomster.

Her er et lite utsnitt på hagen som vi akkurat har startet opp med… det skal bli, om litt. I hagen er en av mine favoritter- akeleier

 

Disse to sortene er ganske lave ca. 30 cm. høye, men veldig vakre. En annen vakker en er denne:

 

Dyp burgunder på vei mot å bli svart. Den er høg ca. 80 cm og blomstene troner i vinden. Så har jeg de to Barlow søstrene, men dem tok vinden før jeg rakk å fotografere. Jeg henter masse fargeideer fra plantene. Frøhusene til akeleiene er også vakre.
Av og til dukker det opp et dyr som jeg ikke vet hva er, en nattsvermer eller sommerfugl:

Stor er den, ca 7 cm lang… jeg skal IKKE begynne å male sommerfugler , det er det nok av fra før.

Da drar jeg snart til Sverige for å holde kurs på Nordiska Akvarellmuseet- deretter kurs i Finland til høsten, før jeg avslutter årets kurs med et helgekurs på Kunstbanken i Hamar i forbindelse med utstillingen som kommer der i september. Det er første gang på mange år, veldig mange år at jeg har tre kurs.

 

 

 

Fra skisser til resultat

I dag har det vært en fin dag på verkstedet, jeg har jobbet
 
Jeg startet dagen med å gjøre noen enkle arbeidsnotater av hva jeg tenker på i komposisjon og tema. Jeg har alltid med meg en liten bok som jeg gjør notater i. Disse notatene for i dag ble enklere enn hva jeg vanligvis gjør, som oftest beskriver jeg arbeidet med ord for å ikke binde meg opp til hverken farger eller uttrykk… nå skjedde det noe litt mer uvanlig, jeg hadde klare bilder av hva jeg ville…

Men først gjorde jeg en Roggbif for å klargjøre meg for fargene. Dette systemet er godt å gjøre innimellom så man har fargene friske i tankegangen… for meg gjør det valget av farger enklere, andre har sine metoder

Da er jeg i gang og hvis du ser tilbake så følger jeg ikke slavisk arbeidsnotatet, jeg legger til og trekker fra… og det er «bjørkeskogen om vinteren» hjemme som fasinerer meg her jeg sitter ved appelsinlundene.

Arbeidet er langt fra klart men hvis det blir kommer det kanskje på utstillingen til høsten… disse «bjørkebildene» blir nok til en serie, for jeg har flere underveis.

Jeg jobber med å etterstrebe en enkelhet som har uttrykk

Fargeblanding… barn forstår mer…

Barn er en takknemlig gruppe å undervise, de er åpne, ærlige, nysgjerrige, vitebegjærlige. De har ennå ikke stengt dørene. For en tid tilbake hadde jeg et lite kurs for barnehagebarn i Subtraktiv og additiv fargblanding…hverken mer eller mindre…vi koste oss…

Først handlet det om fargene vi har og hvordan vi blander dem…og hva fargene heter gul, rød blå
 
Så var det lyset og hvorfor vi ser farger på fjernsynet…og hva fargene heter at blå har blitt til cyan, rød har blitt til magenta og gul er ennå gul…det var ingen av barna som het hverken Cyan eller Rød…men bestemor het Rød…til etternavn altså…da vet vi det…
 
Så litt om hvordan farger blir på klær og til sist litt om skyggefargene, om hvorfor rødt lys gir blå skygger og om lystemperatur. OK, dere tenker nok at dette var litt for «høyt» for barn, det var det ikke og de husker det lenge etterpå… jeg er tilhenger av å benytte fagterminologi men få det ned på et plan som er forståelig. Kjenner barn til lysfargene/ additiv fargesyntese så er det enda mer moro med farger som du kan blande- subtraktiv fargesyntese.

Tusen takk til Lund barnehage som tok meg imot…

AKVARELLHISTORIEN fortsetter

Jeg har alltid vært opptatt av vann i alle former som fortynningsmiddelt til fargepigment. Den gang på Statens Håndverks og kunstind. skole (i dag kunsthøgskolen i Oslo) lærte man om disse teknikkene. Rent fargepigment med vann osv… Det er jo mange teknikker som benytter vann….men ingen er som akvarellen og hva kjennetegner den for meg. Renhet, brillians, transparent og kan også være opak, men med en glød som du ikke får i andre fargetyper. Vaskbar er en viktig karakteristikk, det kan du ikke gjøre med akryl… eller vannfortynnbar oljemaling.

NEI, jeg har alltid likt akvarellfargene og mulighetene disse fargene gir. Det er en verden av uendelighet. Det trigger meg.

Her det to akvareller fra tidlig på 2000 tallet, da bestemte jeg meg for å gå ned i dypet av pigmentene. Det var utrolig spennende. Jeg gikk turer på ettermiddagen når lyset var i ferd med å gå ned og skogsturer i skumringen hvor jeg studerte hva som skjedde med fargene på skogsbunnen. Når jeg ser disse to akvarellene så ser jeg noe annet også…jeg hadde begynt å tenke mye mer på komposisjon. Se her:
 
Dette har jeg nok jobbet med i underbevisstheten. Formatinndeling og forholdet mellom lyst og mørkt. Spennende er det…

Det er ingen hemmelighet…..

Det er ingen hemmelighet at jeg liker å fotografere og jeg mener fotografere og ikke manipulere i Photoshop. Sant skal være sant og jeg har respekt for de som jobber med Photoshop og gjør de mest utrolig arbeider. Jeg liker bedre å utfordrer meg selv i å ta de fotoene som interesserer meg. Jeg har forkjærlighet for visse temaer: vann, skog, portretter på min måte og litt til…

Vannets bevegelse fasinerer, her var det som om en «masse» som omsvøpte en stein. Forsiktig kjærtegn i møte mellom noe bevegelig og noe fast.

Jeg kan sitte lenge å studere vannets rytme, hvordan bevegelsene lager mønster. Det er ingen bedre til dette enn maleren Gustav Fjæstad

Inne ved land…vakre fargekombinasjoner, duvende bevegelse og jeg tenker at en dag så må jeg bare ta med meg malesakene ved vannet og studere…

Og jeg endte opp her i min lille fotoseanse i går. Jeg inrømmer at jeg liker mine foto best når de beveger seg mot abstraksjonen…når du ikke lenger vet hva det er eller kan forstå hva det er … da trives jeg

Nytt verksted- new studio

Atelier heter det visst…men jeg har alltid likt betegnelsen arbeidsrom/ verksted. Siden flyttingen har alt stått litt på hode og det har ikke vært tid for å forberede mitt nye verksted. Men nå er det igang… det har ikke vært tid til å blogge på lenge heller.

Først måtte det en grundig vask til, skuring av vegger og tak og ikke minst gulv, for mitt verksted blir i det gamle sauefjøset, til det blir bygget et nytt verksted med kursrom. Da skal jeg starte med å holde akvarellkurs her ute i skogen. Helgekurs med overnatting, mat og drikke. Og ikke minst kunstdiskusjoner.

Utsikten fra verkstedet gjennom skittne vinduer og nedenfor ser du hvordan det blir gjennom rene vinduer

Fra gult til flunkende hvitt, jeg gleder meg og jeg skal ha opp en hylle i vinduet og der kommer det pelargonia. Jeg lurer på om jeg skal bare begynne å arbeide med hvite kunstuttrykk…jeg…minimalist?

Robert har vært med å male, vaske osv. God hjelp er godt å ha. Tusen takk for hjelpen.

Lille grå….og hønen «Lille Grå»…

Ikke visste jeg… at når jeg skrev  den lille artikkelen med headingen Lille grå, hvordan jeg blander gråfarger …at det skulle befinne seg en høne i Stockholms skjærgård som het: Lille Grå…

Hønen «Lille Grå» bor hos Kajsa, som har tatt fotoet. Kajsa traff jeg for første gang på et kurs jeg hadde på Nordiska Akvarellmuseet i Skärhamn, Sverige. Kajsa er en fin stillferdig textilkunstner men som har fått opp øynene for akvarellen og det er jeg glad for. Hun maler vakkert. Jeg kjenner at jg vil vite mer om hønen Lille grå, hvem er hun, hvilken rase, hva spiser hun, har hun en seng og hvor er kyllingene?

Hvordan ble jeg kjent med hønen…jo det kom en hyggelig e- post fra Kajsa med fotoet av Lille Grå og jeg spurte om lov til å bruke det……artig historie som ihvertfall jeg blir glad av…..så er jeg så glad for at Internett finnes slik at det er mulig å formidle akkurat slike historier i sann tid……

Hadde jeg vært mere hjemme så tror jeg at jeg ville hatt:  Lille Grå den andre, spankulerende ute på plenen og bare gjøre seg til for nabolaget….hurra for høna Lille Grå..