Det nærmer seg

Lørdag 6 september kl. 1400 åpner jeg separatutstilling i Kunstbanken- Hedmark kunstsenter på Hamar. Det er faktisk 5 år siden jeg stilte ut mine arbeider  i distriktet. Det blir spennende. Denne utstillingen har blitt litt annerledes enn det som var utgangspunktet… nok engang kom jeg til at akvarellene gikk for lett og ble totalt intetsigende. Det var «pene» «akseptable» «salgbare» akvareller, men fullstendig uten innhold. Å selge er ingen drivkraft for meg, den ligger et helt annet sted. Det er ikke meg.  Så jeg måtte revurdere hele utstillingstanken, dette er over to år siden…. Jeg hadde fått utstillingen med akvareller så det må jo være med og alle bildene som er på utstillingen har startet som akvareller selv om noen har endt opp som korsstingsbroderier, tegninger, foto, collager osv…

Dette heter «Cooperstown» og er en blanding mellom tegning og collage.

Utstillingen blir direkte og personlig, glad og kanskje litt vemodig.

Dette bildet har fått tittelen «Beirut» og er en ren akvarell. Det kommer andre akvareller og.
Når jeg begynte arbeidet mot utstillingen sto det helt klart for meg at dette kom til å bli surr- ikke kaos.  Dermed var utstillingstittelen på plass: SURR. Surr handler om alle de tanker og emosjoner som farer igjennom hjernen i løpet av en dag som gjør at jeg ikke kan male akvareller med innhold. Da må hjernen være ren og uforstyrret slik at jeg kan uttrykke det jeg vil…

Utstillingen blir et personlig portrett av hva jeg gjennomlever og tenker på… alt på 20 x 20 cm.

Jeg ønsker deg velkommen til utstillingen og er spent på om bildene skaper samtaler- glede- sorg- latter- gjenkjensel eller kanskje ingenting.

«Kunstnerens hus» akvarell og broderi i skjønn forening.

 

Kurs og utstilling i Sverige

Også dette år ble det kurs på Nordiska akvarellmuseet i Skärhamn på Bohusläns kysten. Vi hadde en riktig fin tur nedover med den sedvanlige overnattingen i vakre Åmål.

 
Her er et foto fra museet og et foto av båter som speiler seg i glassveggen på museet.

Denne gangen var «Forenklingens kraft» tema på kurset. Det ble jobbet fra tidlig morgen til sen kveld. Denne gangen var det deltagere fra Norge, Sverige og Danmark. Det er utrolig hyggelig og fint for utveksling av ideer osv. Kurset var delt opp i tre dager med teori, praksis og demonstrasjoner, diskusjoner og litt gjennomgang av deltagernes arbeider. Her kommer to «ryddige» fotoer:
 
Takk til Nordiska Akvarellmuseet som vil ha meg som «kursledare».

På Nordiska Akvarellmuseet er det akkurat nå en utstilling med Lars Lerin akvareller (litt blanding av andre saker også). Planen var at vi skulle ta for oss et av hans arbeider og snakke om det, MEN det gikk ikke. Det var så utrolig mye folk og så mange høylytte som kommenterte om » hvor fantastisk» dette var. Vi snakket om en akvarell som var brukt på en plakat istedenfor.
 
Det ble slik etter hvert at man ikke kunne se arbeidene i fred og ro… jeg har full forståelse for at man vil se Lerins arbeider. De er teknisk gode. Men jeg klarte å se litt i ett stille øyeblikk, og jeg tenkte på: hva har publikum egentlig sett?

Innlegget vil nok bli redigert flere ganger så følg med.

Instagram og komposisjon

Etter å ha brukt Instagram litt så skjønner jeg at her er det mye å hente både på det tekniske planet og ikke minst på det kunstneriske. Som i dette fotoet av Siham hvor man har et kaos tema men det er komponert, legg merke til hvordan diagonalen løper og skaper balnase i uttrykket.

 
I det andre fotoet er det en helt annen form for komposisjon, hvor fordelingen av lus/ mørk  er det viktige. Samt at det er et annet «fortellende» uttrykk i fotoet. En mann som stolt viser fram sitt hjem, ett rom med blikktak og lyspunkter i taket.
 
Dette var to interessante komposisjoner for meg, to mennesker i to forskjellige sammenhenger, ser du likheten? I disse fotoene er midtakseprinsippet det gjeldende, likhet – ulikhet. Midtaksen er synlig og flyttet litt til høyre på det ene fotoet og venstre på det andre…
 
To ulike komposisjoner bygd på vertikallinjen. Jeg lærer mer og mer, igjen…

 

Den tredje dagen

Den tredje dagen av kurset ble en god opplevelse med mye arbeid.
 
Tidlig morgen…allerede i gang med dagens jobbing. Den tredje dagen får deltagerne litt mer tid til eget arbeid. Jeg begrenser litt informasjonen…men selvfølgelig når man er glødende opptatt av akvarellen som kunstform har man mye å si… Og på kurset definerte vi oss selv til p KUN arbeide med akvarell- ingen blandingsteknikker med tusj eller gouache…

Etter å ha gått igjennom de fire grunnleggende teknikkene for påføring av farge og de ulike laveringsteknikkene var det ennå kraft igjen til å male…det ble gjort mange flotte arbeider.
 
 
Mange av teknikkene bød på diskusjoner og kanskje noen litt «grensesprengende» tekniske problemstillinger, det ble bøyd og tøyd, strukket og dratt….
Jeg er veldig imponert over deltagernes holdninger, de klarte å være tilstede under hele kurset, og det var intensivt….for alle… men en lørdagskveld i studioet med litt mat og vin så går det greit.

Alle dager laget vi en tavle som satte opp dagens tema og det var: Hva har du lært…og på slutten av dagen valgte vi alle ut et arbeid som vi kunne snakke om i inntil 5 minutter. Alle ble veldig gode til IKKE «å synes» eller «følerier» og det gleder mitt hjerte. Alle var konkrete…

Da var det for meg å ta farvel med kursdeltagerne og Skärhamn for denne gang og kanskje vi møtes igjen…
 

og helt til slutt må jeg ta med dette fotoet som jeg tok på vei hjem, jeg driver jo et prosjekt som heter: Where did my shoes go…tusen takk til kursdeltagerne, Eva på museet og til Robert for god hjelp

Neida…neida

Jeg har ikke glemt å blogge og jeg tenker stadig at det er viktig. Denne sommeren har vært en «ikke eksistens» for meg, det har vært utrolig mye å gjøre med Nordisk akvarell 2013 på Klevfos- Løten. Utstillingen ble fin og arrangementet fungerte etter forutsetningene. Etter hva jeg hører så har det vært mye folk på Klevfos industrimuseum. Utstillingen er vel verd et besøk. Sommeren har også hatt mye annet innhold, det blir det litt om senere. Omsider ble det tid til litt «ferie» og jeg/ vi reiste på 10 dagers Kunstsymposium i Litauen, nærmerer bestemt til Druskininkai, helt syd i landet. Her er et bildebevis på at jeg deltok…

Kunstsymposiet be arrangert av Biennalen Baltic Bridges og het: 1.international watercolour symposium; Creating Baltic Bridges. Ikke bare det men det var også laget en utstilling i et kunstgalleri…her er katalogen med «min side» og ett av mine to bidrag i utstillingen.. men intet symposium uten diskusjoner og Masterclass og selvfølgelig deltok jeg

Først ut var Ieva Spalvina og Janis Spalvins fra Latvia. De viste hvordan de arbeidet, interessant… og jeg lærer noe helt tiden.

Når man er på et symposium er det jo også viktig med litt felles turer og her er min «gjestebok» av de som var med:

Når man kommer hjem etter å ha møtt kunstnere fra ulike land og kulturer er det godt å gå til sitt eget verksted. Jeg fikk to spikre fra Ann og Lena som var de svenske deltagerne på symposiet og dermed ble det til akvarellen: Rusty nail from Druskininkai- Lithuania

Det kommer mer fra både sommeren og kunstner symposiet … og jeg håper at du har hatt en riktig fin og givende sommer der du har vært…

Som perler på en snor

Å gå i Souqene i Saida eller Damascus er som å gå inn i en annen drøm for den som er glad i farger og former av alle slag. Souqene i Damascus er store og inndelt i forskjellige områder alt ettersom hva du måtte trenge. Det er egne souq for det meste, fra løshår til kasseroller, metervare til dreiing av stolbein….og innimellom alt dette er «min butikk» som jeg har døpt til «Som perler på en snor». De har et enormt utvalg i alle slags perler fra de mest forseggjorte i glass til de litt mere rustikke i tre.

 

Her er selgerne og en liten detalj fra en av hyllene med glassperler som finnes i tre størrelser, små- middels og store. De store var vel ca 2mm i diameter…da kan du selv tenke deg hvor store de små var.

  

Så ble det helt plutselig litt vanskelig, å velge for jeg kunne jo ikke kjøpe hele butikken selvom det var fristende. Når vekten nådde 6 kilo da ble det stopp, men akk for en glede. Hva jeg skal gjøre med dette…sier du, INGENTING sier jeg, øyet trenger noe vakkert å se på og en dag kommer det til uttrykk i noe. Kanskje et maleri eller i et fiberverk av noe slag. Perlebutikken på 2kvadratmeter ligger i en av sidesouqene til Hamidiye souqen. Det er den mest kjente av alle og også den minst interessante siden det er der alle turister går.

Lykken er………eller å tenke logisk

Jeg vil jo hele tiden legge til nytt til allerede eksisterende inlegg…som nå, symaskinen jeg fant i Damascus. Lykkelig er den som kan sy , selv om verkstedet ikke er mer enn 1 kvadratmeter. For meg forteller dette fotoet mer enn noe, skoene som henger til demonstrasjon forteller om hva ha driver med. Mannen i vinduet ser at jeg tar ett foto og tenker nok at det var et underlig motiv, det er en bil i gaten og mye mye mer….billedanalyse er interesant

Skomakeren hadde en nabo som ikke hadde noe tørre verksted, men symaskinen, den var så velbrukt og vakker.

Han var også skomaker. Egentlig det jeg skulle skrive om var logisk tankegang i ett innlegg. Tenk deg at du hadde lest innlegget: Lykken er… og jeg hadde lagt den nye teksten på slutten av innlegget, da hadde du ikke sett det, fordi du allerede hadde lest innlegget. Det var da jeg tenkte at endringer må komme først og også en liten «twist» i tittelen på inlegget og kanskje satt opp noen stiplede punkter for å skille ny og gammel tekst….Hva mener du?

————————————————————————————-

……..å ha en symaskin eller tilgang til en symaskin. Særlig lykkelig kan man være den som eier en slik god «old fashion» sveivemaskin for da trenger man ikke være avhengig av strøm for å få gjort arbeidet. 

Symaskinen, dette tekniske vidunderverk som man idag kan gjøre hva som helst på, startet sin historie på midten av 1700 tallet, med utallige eksperimenter. Den første fungerende symaskin kom på 1800  og bar selvfølgelig navnet Singer.
Men symaskinens far er Elias Howe fra USA………men hva så med meg, jeg er vokst opp ved siden av en symaskin, derfra har jeg nok fått min interesse for fiber og det å kunne skape. Jeg husker de første sting jeg gjorde på symaskinen, jeg husker nåla som gikk gjennom huden på pekefingeren osv.osv….men ble jeg motedesigner, nei…….billedkunst ble det.

Ok, jeg gikk en tur i landsbyen idag for å se om jeg kunne finne noen symaskiner, joda den første jeg kom til var min skomaker, han satt ved sin Singer, hans navn var Tofi. Jeg endte opp med å siskutere broderte sko, så jeg fikk med meg maler til å gjøre mønster.

Turen gikk videre, ikke langt for ved siden av satt skredderen Maroon ved sin symaskin. Han hadde sluttet å lage skreddersydde klær, men tok imot for reparasjon.

Glad gikk jeg videre, for jeg visste nå at tradisjonene var holdt i hevd, om noe aldersbetynget…..