Bokskriving- writing a book

I  september i år blir det utstilling i Kunstbanken- Hamar. Jeg bestemte meg for å skrive bok til utstillingen som har fått tittelen: Surr- fortellinger. Utstillingen vil handle om de tanker og emosjoner som går gjennom hjernen, alle forstyrrelser som gjør at jeg ikke kan male akvarell. Skal jeg gå i det mediumet må hjernen være helt fri for tanker, jeg må meditere meg inn i motivet, uttrykket, stemningen, teksturene. Jeg må bli billeduttrykket.

 
Verkstedfotoer, bildene på veggen skal til utstillingen

Her er et tekstutdrag fra kapittelet om Fiber:

Fiber har alltid interessert meg, helt siden jeg som barn lærte å sy, mor sydde. Jeg har sydd gjennom tommelen med symaskin, jeg har stukket nåler gjennom, men det stoppet ikke fiberinteressen. Jeg har sydd dukkeklær, egne klær osv. Tiden gikk. Etter å ha studert stofftrykk i ett år hos den danske billedkunstneren Elsebeth Rahlff i Bergen, lærte jeg mye om hvordan farge kan absorberes i det tekstile materialet… nyttig.
På akademiet arbeidet jeg videre med stofftrykk hos tekstilkunstner Solfrid Mortensen i en periode. Jeg farget inn allerede trykte hvite rullegardiner. Da de var ferdigfarget spente jeg dem opp på blindrammer og fortsatte å male på tradisjonelt vis. Disse arbeidene ble vist på Vestlandsutstillingen og Galleri Parken i Bergen 1985 og ble solgt alle som en og jeg vet hvem som har de.

Men i denne perioden jobbet jeg også med rent tradisjonelt broderi, store broderier. En av mine professorer på akademiet, grafikeren Zdenka Rusova, kjøpt ett stort svart teppe som henger i hennes hjem i Oslo. Når vi prates på telefon nevner hun alltid teppet som er det første hun ser om morgenen og det siste hun ser om kvelden. Disse teppene ble også stilt ut engang på slutten av 80 tallet på Glomdalsmuseet i Elverum i forbindelse med festspillene.

Nå har jeg kastet mine øyne på korssting, denne repeterende prosess av diagonaler som deler et kvadrat… tekstil og akvarell henger litt sammen for meg siden akvarellpapir er tekstilfiber, bomull.

Selvfølgelig så må teksten bearbeides men hovedtrekkene er der.

 
To arbeider som skal med på utstillingen, den første er en blyant tegning jeg startet på i år 2000 og som er gjort ferdig nå. Det tok bare 14 år… den andre er et grafisk trykk fra 1993/ 2013 som er bearbeidet videre i akvarell og 23 carat bladgull.

Toppfotoet på bloggen er denne gang en detalj fra et arbeid som blir vist i september.

Boken blir på 64 sider med litt tekst og fotoer av arbeider. Bokens størrelse blir 20x 20 cm akkurat som bildene. Boken blir til salgs i september og er du interessert i et eksemplar må du sende meg en beskjed på tronde@tronde.no

 

… å være nysgjerrig- to be curious

… jeg er ingen billedprodusent, det jeg gjør tar utrolig lang tid både mentalt og fysisk… noen ganger setter arbeider i gang andre prosesser enn de jeg hadde tenkt. for eksempel:

En bitteliten skisse på bare noen centimeter, men en viktig skisse ble det.

Denne lille skissen ble viktig for meg, den ga meg ideene til snøprikk uttrykkene. Siden jeg arbeider med akvarell var det nærliggende å gå videre med ideen…

Turkis vinter

Slik ble akvarellen, etter mange lags arbeid, men det stoppet ikke der… av å til ser man i billeduttrykket at det ville vært interessant å prøve ut uttrykket i et annet materiale, som tenkt så gjort, i tekstil:

Turkis vintersnø- tekstilt broderi

Når jeg vurderer andre materialer går jeg oftest til det som pirrer min nysgjerrighet mest, både teknisk og kunstnerisk. Jeg er så utrolig heldig at jeg har en dame her i Libanon som er en utrolig god broderi teknikker og er interessert i kunst, det er en kombinasjon som passer meg utmerket. Vi møttes , vi diskuterte, vi snakket fram og tilbake om mulige løsninger i utførelse før bestemmelsene ble tatt.

Turkis vinter og Turkis vintersnø – akvarell og tekstil

Her kan du se begge utrykkene, fotoene yter ikke full rettferdighet men arbeidene kommer kanskje på utstillingen i september , Hedmark Kunstsenter- Hamar, og da kan du se originalene.

Så er det på sin plass og rette en stor og uforbeholden takk til Mary  i Libanon som har brodert: Turkis vintersnø. Billedflaten er brodert i tynt ullgarn fra Hillesvåg fabrikker og snøprikkene er gjort i mercerisert bomull (litt blankt).

Akvarellhistorien går videre…

Jeg innrømmer det, jeg er konservativ og vill i maleriet. Jeg har ingen hemninger i å male akvarell, MEN og det er et stort men…jeg arbeider KUN med akvarellfargens iboende muligheter. Hittil har jeg ikke sett noe behov for å blande inn andre materialer i akvarellmaleriet.

Jeg blander ikke med tørrpastell ( blir en gouache virkning),  tusj, blyant eller noen annen form for medier. Jeg holder min malesti ren… enn så lenge.

Denne akvarellen har tittelen «I traktkantarellskogen» og er 40 x50 cm. Her benytter jeg kun to av  grunnteknikkene og ikke noe annet…. her er en til:

Akkurat på den tiden var det fargeholdningene mellom det lyse og mørk som opptok meg, sikker fordi at snøen akkurat hadde kommet. Da var det vite papiret utfordrende å la være å male på… mange ganger synes jeg at folk sparer ut altfor mye papir. Det er ikke pent eller naturlig med «snøflekker» i et sommerlig motiv…det kommer jeg sikkert til å skrive mer om i et annet innlegg.

Her er teknikken brukt på kurset jeg hadde i høst på Nordiska akvarellmuseet. Eksemplet her er fra en av demonstrasjonene på kurset. Disse to eksemplene er to av grunnteknikkene som er brukt i ett verk.
 
Jeg har i grunnen bestemt meg for å starte litt opp igjen med kurs, desto mer jeg jobber og møter andre desto mer forstår jeg at det mangler de helt grunnleggende kunnskapene i akvarell, det er dessverre ikke nok at pigmentet flyter fritt i vann. Det blir ikke kunst av det…da provoserte jeg vel noen igjen da, og la det være sagt med en gang, jeg kan ikke alt…

Fargeblyanter- treining

Det er varmt, det er sommer men det er alikevel viktig for meg å være på verkstedet.

Siden jeg har fått de etterlengtede fargeblyanter så har treningen startet. Her er det en kvist med mose på som utfordres.

Siden været var så fint ble det en tur ut til vannet med fargeblyantene og slik ble resultatet…

Jeg kjenner at det er lenge siden jeg har arbeidet med dette materialet så det vil nok ta lang tid før jeg har gjort noe jeg blir fornøyd med.

Stein i vann er et fint treningsmotiv.

Fryd

Så kom fargeblyantene…som jeg bestilte i april. Derwent Artist, det finnes ikke noe bedre og i en flott treboks. 120 fargeblyanter, for en fryd

 

Da er det full fart i verkstedet med utprøvinger og klart for tegninger, slik blir det:

Dette er noen riktig små tegninger på 14 x 11 cm og det liker jeg. Verkstedveggene begynner å ta form med tegninger også.

Jeg arbeider fra 10- 14 hver dag og litt til hvis jeg er i form til det, jeg tegner, tenker, prøver ut fargekombinasjoner, velger blyanter i forhold til uttrykk, velger papir, og jeg har mye å velge i, noe passer til akvarellmaling og farger, noe passer til en annen teknikk. Jeg fryder meg og tegner, men ikke bare….for når man er så heldig å ha to verksteder så kan jeg egne meg helt og fullt til maleriet på det andre verkstedet.

Her jobber jeg med blandingsteknikker og rene akvareller. Dette skal på utstilling hvis jeg får arbeidene dit jeg vil. Så langt har jeg arbeidet i to år med disse kvadratiske arbeidene. Kvadratet er en riktig heftig utfordring i komposisjonssammenheng…og jeg kommer nok dit jeg vil. SURR sier jeg SURR…

Tegning, tegning og atter…

Det er vår og da har jeg mine sedvanlige » jeg har ingenting å uttrykke» humør…MEN jeg har fått stipend, det hjelper på: Statens kunstnerstipend- diversestipendiet. Det var en oppmuntring.
Det jeg skulle blogge om idag var at jeg har bestemt meg for at denne våren skal bli annerledes enn de forrige vårer….jeg skal forsøke meg på å tegne litt igjen. Som alltid må jeg trene meg opp igjen med tegneredskapene. Jeg liker å tegne, denne for meg litt stillferdige prosessen. Jeg har gitt ut en bok der det er mange av mine blomstertegninger, boken heter Nära och Fjärran og fås kun hos meg eller i Natthagen galleri, Løten. Nok…nok, nok om det…tilbake til tegningens verden.

Det første jeg gjør er å sette meg ned å tenker igjennom; Hva er en linje? Hvor er linjer? Hvilke linjer ser jeg illusjoner av ?

En linje eksisterer ikke, den er et møte mellom to flater, f. eks, en gardin som møter en vegg, mennesket som møter omgivelsene osv… En linje kan ha ulike uttrykk:

Den kan være vinklet og tynn eller tykk

  

Den kan være buet eller irregulær… dette er så spennende og ikke minst nyttig i forhold til bevisstgjøringen ovar hva men driver med. Dette kunne jeg ha skrevet så utrolig mye mer om.

Men tegning er for meg sporsetting og linjen som ikke eksisterer kan man transformere på papiret med ett tegneredskap. Det finnes utrolig mange ulike redskaper fra kroppsdeler til de tynneste trykkblyanter og ned til nåler. Kanskje du lurer på hvordan man tegner med en nål?

Flat blyant, grafittistift, cyclop, blyant og trykkblyant. Alle gir forskjellig uttrykk til streken. Litt historikk: Grafitt kommer fra Karbon og er et veldig mykt materiale og i 1795 fant den franske kjemikeren Nocolas J Conté en måte å blande inn leire sammen med grafitt. Det resulterte i dagens blyanter. Hele prosessen består av ulike tilsetninger av leire, brenning, pulverisering og tilsetting av vann. For så å lage  Blyanter kan være fra 4H til 9B. 4H betyr at det er mye leire og lite grafitt,  9B betyr det motsatte.  Men ulike fabrikk merker gir også ulikt utrykk.

Det er ikke lett å se dette på en skjerm, men i orginal ville du ha sett det. Jeg konkluderer med at en BLYANT ER IKKE EN BLYANT, eller et tegneredskap er noe annet en det du tror.

Denne tegningen illustrerer  variasjonen i blyantbruk, tegningen heter: Trær og er ganske liten.

Lurer du på noe, ikke nøl med å legge igjen et spørsmål, eller kommentar.

Senere kommer jeg til å skrive mer om linjen, linjedefinisjoner, papirets betydning og ikke minst viskelær, knett og andre ting. Følg med.