Kurs og utstilling i Sverige

Også dette år ble det kurs på Nordiska akvarellmuseet i Skärhamn på Bohusläns kysten. Vi hadde en riktig fin tur nedover med den sedvanlige overnattingen i vakre Åmål.

 
Her er et foto fra museet og et foto av båter som speiler seg i glassveggen på museet.

Denne gangen var «Forenklingens kraft» tema på kurset. Det ble jobbet fra tidlig morgen til sen kveld. Denne gangen var det deltagere fra Norge, Sverige og Danmark. Det er utrolig hyggelig og fint for utveksling av ideer osv. Kurset var delt opp i tre dager med teori, praksis og demonstrasjoner, diskusjoner og litt gjennomgang av deltagernes arbeider. Her kommer to «ryddige» fotoer:
 
Takk til Nordiska Akvarellmuseet som vil ha meg som «kursledare».

På Nordiska Akvarellmuseet er det akkurat nå en utstilling med Lars Lerin akvareller (litt blanding av andre saker også). Planen var at vi skulle ta for oss et av hans arbeider og snakke om det, MEN det gikk ikke. Det var så utrolig mye folk og så mange høylytte som kommenterte om » hvor fantastisk» dette var. Vi snakket om en akvarell som var brukt på en plakat istedenfor.
 
Det ble slik etter hvert at man ikke kunne se arbeidene i fred og ro… jeg har full forståelse for at man vil se Lerins arbeider. De er teknisk gode. Men jeg klarte å se litt i ett stille øyeblikk, og jeg tenkte på: hva har publikum egentlig sett?

Innlegget vil nok bli redigert flere ganger så følg med.

Frigjøring fra motivet- liberation from the subject

Det er lett at man blir «offer » for et motiv, uten å kunne gå inn i motivet. Da blir billeduttrykket kun et bilde og ikke noe utrykk. I mange år har jeg jobbet med «jakten» på fargene uten å bli opphengt i motivet. Jeg ville jobbe med akvarell og jeg lar meg lede inn i billedverden i utsikten her jeg bor. Jeg vet at jeg har lyst til å arbeide i gråtonene for å få det jeg vil.

Jeg er opptatt av skogen, dens variasjoner, men det binder meg i motivverdenen. Jeg vil ikke male trærne, skogbunnen, lys og skygge, perspektiv osv… jeg vil la meg lede inn i min verden og da tar jeg kameraet og fotograferer  skogen, som er ideen. Jeg må frigjøre meg fra motivet jeg ser, det er ikke meg… jeg vet at jeg vil jobbe med streker, valører og hus….

Her er huset fotografert og hvis jeg nå tenker disse to «motiv» over hverandre blir det slik.

Jeg ser at jeg nå er inne på det jeg vil uttrykke og slik ble den endelige akvarellen. Og det er ikke nok å bare male, format og komposisjon må også være på plass…. og så må jeg meditere meg inn i motivet, bli motivet og billeduttrykket.

Forenklingens kunst er viktig å lære seg og blir tema på kurset jeg skal holde på Nordiska Akvarellmuseet i juli, i år.
Alle fotoer er copyrighted TrondE BONO 2014

En hyggelig overraskelse… a nice surprise

Jeg var i Saida på restaurant sammen med Robert…lunsj… på Bahri

Shish tawouk på Bahri

Telefonen ringer…og en hyggelig stemme sa: Er det Trond Einar og jeg svarte ja og vedkommende dro jeg kjensel på, det var Brit på Kunstbanken så jeg regnet med at det var noe som gjaldt høstens utstilling. Det var det ikke, hun sa: Jeg har en hyggelig nyhet til deg, du har fått stipend fra Delegerte midler… og den andre som har fått er JOHelle. Er du hjemme igjen eller er du i Libanon…jeg sa, i Libanon, ok, kan du komme 4 mars kl. 1300 for overrekkelse….JA, det kan jeg…Hade… Det ble en hyggelig overrekkelse
 
Direktør Ingrid Blekastad overrakte beviset på tildelingen, så var det snacks…
 
Så var det posering for avisene, Hamar Arbeiderblad og Østlendingen… men man kan ikke hvile på eventuelle laurbær…hvis det skal bli utstilling til høsten…

Å bli tildelt et stipend er oppmuntrende og det realiserer ideer som man har, nå tror jeg at det blir en katalog… og tusen takk for stipendiet og til de som innstilte meg til det.

… å være nysgjerrig- to be curious

… jeg er ingen billedprodusent, det jeg gjør tar utrolig lang tid både mentalt og fysisk… noen ganger setter arbeider i gang andre prosesser enn de jeg hadde tenkt. for eksempel:

En bitteliten skisse på bare noen centimeter, men en viktig skisse ble det.

Denne lille skissen ble viktig for meg, den ga meg ideene til snøprikk uttrykkene. Siden jeg arbeider med akvarell var det nærliggende å gå videre med ideen…

Turkis vinter

Slik ble akvarellen, etter mange lags arbeid, men det stoppet ikke der… av å til ser man i billeduttrykket at det ville vært interessant å prøve ut uttrykket i et annet materiale, som tenkt så gjort, i tekstil:

Turkis vintersnø- tekstilt broderi

Når jeg vurderer andre materialer går jeg oftest til det som pirrer min nysgjerrighet mest, både teknisk og kunstnerisk. Jeg er så utrolig heldig at jeg har en dame her i Libanon som er en utrolig god broderi teknikker og er interessert i kunst, det er en kombinasjon som passer meg utmerket. Vi møttes , vi diskuterte, vi snakket fram og tilbake om mulige løsninger i utførelse før bestemmelsene ble tatt.

Turkis vinter og Turkis vintersnø – akvarell og tekstil

Her kan du se begge utrykkene, fotoene yter ikke full rettferdighet men arbeidene kommer kanskje på utstillingen i september , Hedmark Kunstsenter- Hamar, og da kan du se originalene.

Så er det på sin plass og rette en stor og uforbeholden takk til Mary  i Libanon som har brodert: Turkis vintersnø. Billedflaten er brodert i tynt ullgarn fra Hillesvåg fabrikker og snøprikkene er gjort i mercerisert bomull (litt blankt).

Fargeinspirasjon fra Barja- Colourinspiration from Barja

Jeg tror egentlig ikke på inspirasjon som drivkraft for å male. Inspirasjon kan være en innfallsvinkel til ikke å male, jeg er ikke inspirert idag- jeg tror på hardt arbeid, ikke bare for å arbeide men for å utvikle meg bedre…men inspirasjon finnes og jeg har full respekt for de som lar seg lede av inspirasjonens kraft.
Jeg kan også bli inspirert, med til å forske og utforske, som etter turen til Barja (fra forrige innlegg)

In english : I think really the inspiration as the driving force for painting. Inspiration can be a approach to not painting, I’m not inspired today-I believe in hard work, not only to work but to develop myself better … but inspiration there and I have full respect for those who are guided by inspiration force.

I can also be inspired by researching and exploring, that after the trip to Barja (from previous post)

Oliventrær og grav vegg

Detalj fra grav, med løve

Disse to fotoene ga meg umiddelbart behov for å lage fargeprøver og fargekombinasjoner jeg ikke har gjort på lenge:

These two photos are giving me immediate need to create swatches and color combinations I have not done in a long time:

Golden Barok Red og Fransk Ultramarine er en spennende kombinasjon og det gir fine skyggefarger. Golden Barok Red er en vakker varm og klar farge mens Fransk ultramarine gir den nødvendige kjøligheten i kalde skygger Denne kombinasjonen er det lenge siden jeg har gjort og satte umiddelbart igang tankevirksomheten.

Golden Barok Red and French Ultramarine is a great combination and it provides nice shade colors. Golden Barok Red is a beautiful warm and bright color while French ultramarine provide the necessary coolness in the cold shadows This combination is a long time since I’ve done and immediately started thinking.

Rå sienna og Fransk Ultramarine gir et streif av Oliventrærnes fargespill, en flott og avdempet kombinasjon. Rå Sienna er en av jordfargene og det betyr at den ikke har klarheten i seg, men den rette fargen for å fange oliventrærnes matte bladverk og stamme.

Raw Sienna and French Ultramarine gives a touch of olive trees are color range, a great subdued combination. Raw Sienna is one of earth colors and that means it does not have clarity, but the right color to catch the olives trees matte foliage and stem.

Sepia er en dyd av nødvendighet for å fremkalle mørket i veggen og i blanding med Fransk ultramarine gir det kjøligheten som er en kontrast til det varme lyset.

Sepia is a necessity of inducing the darkness of the wall and in admixture with French ultramarine gives coolness which is a contrast to the warm light.

Man kan da lure på hvorfor all denne bruk av Fransk Ultramarine, jo, motivet er «jordbundet» og det er Fransk Ultramarin også, jordens farge og tilhører ikke himmelen… men jorden. Og når jeg gjør mine fargenotater- prøver- bruker jeg alltid samme papir

One can then wonder why all this using French Ultramarine, yes, the subject is «terrestrial» and it’s also French Ultramarine, earth color, and does not belong to the sky … But the earth. And when I do my color notes-trying-I always use the same paper

Fra skisser til resultat

I dag har det vært en fin dag på verkstedet, jeg har jobbet
 
Jeg startet dagen med å gjøre noen enkle arbeidsnotater av hva jeg tenker på i komposisjon og tema. Jeg har alltid med meg en liten bok som jeg gjør notater i. Disse notatene for i dag ble enklere enn hva jeg vanligvis gjør, som oftest beskriver jeg arbeidet med ord for å ikke binde meg opp til hverken farger eller uttrykk… nå skjedde det noe litt mer uvanlig, jeg hadde klare bilder av hva jeg ville…

Men først gjorde jeg en Roggbif for å klargjøre meg for fargene. Dette systemet er godt å gjøre innimellom så man har fargene friske i tankegangen… for meg gjør det valget av farger enklere, andre har sine metoder

Da er jeg i gang og hvis du ser tilbake så følger jeg ikke slavisk arbeidsnotatet, jeg legger til og trekker fra… og det er «bjørkeskogen om vinteren» hjemme som fasinerer meg her jeg sitter ved appelsinlundene.

Arbeidet er langt fra klart men hvis det blir kommer det kanskje på utstillingen til høsten… disse «bjørkebildene» blir nok til en serie, for jeg har flere underveis.

Jeg jobber med å etterstrebe en enkelhet som har uttrykk

… jeg liker bursdagen min…

Jeg inrømmer det, jeg liker å feire bursdagen min, det er ingen selvfølge at man blir eldre og at ett år har gått…jeg innrømmer at det er hyggelig med alle meldinger fra inn og utland…

Jeg innrømmer at jeg synes det er hyggelig å gjøre det trivelig i huset

På dette fotoet kan du se følgende kunst: tegning av Liv Dessen, akvareller av Otto Mulders, Rolf Monsen og Ole Kristian Solberg, skulptur av Turid Haye, glasslysestake av Kari Ulleberg, glassterrin av Vidar Koksvik, fløtemugge av Kari Mølstad, keramikkmugge av en av mine svenske favoritt keramikere Gunilla Råberg, en glassvase av den svenske glasskunstneren Kjell Engmann , keramikk lysestake av keramiker Johan Mæhlum, så er det en skål med lokk fra EMS keramikkverkstedet fra rundt 1958 og en artig mugge fra Hank verkstedet, noen gamle eggeglass har også kommet på hyllen…og kanskje du ser noe mer

Jeg inviterer ikke spesielt til bursdag, men det er hyggelig hvis noen kommer og jeg lager jo bløtkake…vil du ha oppskriften på sukkerbrødet mitt, sa du. Her kommer det besøk også.
 
Siden vi er i adventstiden ble dekorasjonen i fiolett og litt grønt…med mye godt inne i kaken.
 
Det ble en riktig hyggelig kveld…men i dag 5 desember er det arbeidsdag igjen og jeg har begynt på forsiden til en katalog jeg håper å få realisert til neste utstilling…her ser dere litt av hva jeg tenker…det gjenstår mye arbeid på Photoshop, men det går framover:
 
Ett tidlig utkast og det seneste og fryktelig mange imellom som ikke egner seg til visning. Så gjenstår det å se hva jeg ender opp med dog forhåpentligvis så blir katalogen til salgs i et begrenset opplag og er du interessert i ett eks så må du si fra… det er mulig jeg lager kun nummererte og signerte eksemplarer… og du tar ikke feil det er meg med startnummer 504…

AKVARELLHISTORIEN….nå kommer det

Nå kommer det, de holdninger og bekymringer jeg har rundt akvarellen som kunstform og som malemedium. Herved slår jeg fast: Jeg er IKKE akvarellist, jeg er MALER som velger å benytte akvarell som medium. For meg og mange andre som arbeider med akvarell som medium, er akvarellist begrepet forbundet med amatører og amatørismen og ingenting er galt med det.  Jeg er ikke der. Det er en forskjell…kanskje ikke i maleriet men i tankemåte, holdninger, respekt…akkurat dette kunne bli et innlegg i seg selv.
Jeg har alltid vært opptatt av de fire grunnleggende teknikkene for påføring av farge på papiret, javel jeg er en klassisk skolert maler og jeg mener fremdeles at det er først når du kan nok at du kan begynne å eksperimentere med materialene som de er UTEN å tilføre hverken andre malingstyper eller klistre papirbiter osv. Akvarellen som medium har ingen grenser i seg selv…de er det vi som lager, med eller uten kunnskap…jeg går for kunnskap.
Akkurat nå sitter jeg her å tenker at jeg sikkert provoserer…la gå, kanskje det da er mulig å starte en seriøs diskusjon om akvarellen som medium. Jeg har ikke nødvendigvis den rette oppskrift men jeg vet hvor jeg står…
 
Dette er to eldre akvareller hvor jeg jobbet med utvasking som teknikk. Det gjør jeg innimellom. Det er noe fascinerende med å vaske ut fargene, bruker man biterfargene rett kan man få noen flotte fargeflater som du kun får i denne teknikken.
 
Den mørke flaten er en vasket og bearbeidet flate. Detaljen er vakker synes jeg og kanskje tar jeg opp igjen temaet som fotoene viser. Is på vannflate og vannliljer.

Jeg kommer nok til å skrive mer om disse temaene…og ellers så har jeg det veldig bra…

AKVARELLHISTORIENS BEGYNNELSE

Akvarell er maleriets dronning sa den islandske billekunstneren Arthur Ragnarsson engang til meg…det har jeg tenkt på og jeg er ening. Men alt har en begynnelse…i akvarellen tar det ikke slutt. Forskning er viktig og enda mer viktig i dag siden det produseres nye farger hele tiden. På papirfronten er det ikke den samme utvikling. Selvfølgelig kan man lage papir selv og eksperimentere men man kan ikke velge å gjøre alt selv…for lenge siden på 70 tallet da jeg gikk på en av kunsthøgskolene lærte vi å lage akvarellfarger selv.
Det var ikke det enkleste, hvis man ikke fulgte oppskriftene nøye ble det bare til noen steinharde klumper…
 
Noe av det viktigst som finnes i akvarellkunsten er hele tiden å være en «forsker» i farger og papir. Som jeg sa så kommer det mye nytt. Her har jeg prøvd ut Daniel Smith fargene. Og jeg må si tusen takk til Mari- Ann fra Sverige som hadde med seg disse fargene til utprøving. Noen av fargene passer mitt temperament. Da er vi inne på kjernen, man må finne sine farger: Jeg bruker farger fra Grumbacher, Schmincke, W&N, St. Petersburg og litt til…det er store forskjeller og f. eks hvis du vil ha en minst mulig granulerende Fransk Ultramarin som også er klar , ja da er det kun Schmincke Horadam fargen som gjelder…
 
I det første forsøket er det en rein utprøving av Daniel Smith og i det sorte er det et forsøk med å lage en tett men aktiv sort, Neutral tinte og ???? ( her må du prøve ut) fra Schmincke Horadam.
 
Vann er viktig og her er et eksempel på å se hva som skjer når jeg lar vann ligge på fargen i x antall minutter før jeg skyller. Det andre eksempelet er på vasking av farge og på forside/ bakside. Her er vanntemperaturen viktig. Avgjørende for meg og de fargene jeg velger går nettopp på vaskemuligheten…
 
Denne pelargoniaen jeg har krysset fram ga meg inspirasjon til å forske mer i rosa og se hvordan jeg kunne danne gråfarger med rosa som utgangspunkt…leser du kartet nøye så kan du finne noen fine «grå» kombinasjoner…

AKVARELLHISTORIEN fortsetter

Jeg har alltid vært opptatt av vann i alle former som fortynningsmiddelt til fargepigment. Den gang på Statens Håndverks og kunstind. skole (i dag kunsthøgskolen i Oslo) lærte man om disse teknikkene. Rent fargepigment med vann osv… Det er jo mange teknikker som benytter vann….men ingen er som akvarellen og hva kjennetegner den for meg. Renhet, brillians, transparent og kan også være opak, men med en glød som du ikke får i andre fargetyper. Vaskbar er en viktig karakteristikk, det kan du ikke gjøre med akryl… eller vannfortynnbar oljemaling.

NEI, jeg har alltid likt akvarellfargene og mulighetene disse fargene gir. Det er en verden av uendelighet. Det trigger meg.

Her det to akvareller fra tidlig på 2000 tallet, da bestemte jeg meg for å gå ned i dypet av pigmentene. Det var utrolig spennende. Jeg gikk turer på ettermiddagen når lyset var i ferd med å gå ned og skogsturer i skumringen hvor jeg studerte hva som skjedde med fargene på skogsbunnen. Når jeg ser disse to akvarellene så ser jeg noe annet også…jeg hadde begynt å tenke mye mer på komposisjon. Se her:
 
Dette har jeg nok jobbet med i underbevisstheten. Formatinndeling og forholdet mellom lyst og mørkt. Spennende er det…