Det diskuteres- Discussions

Fra tid til annen dukker det stadig opp diskusjoner på Facebook og andre sosiale medier om følgende tema: Artist or Copyist. Diskusjonene som går handler mye om at man kopierer andres fotoer og lager «malerier» fra fotoene, noen kopierer for at man ikke har egne motiv, andre kopierer for at de synes det er fint og noen kopierer for at de vil selge. En av mine «facebook venner» fra utlandet har virkelig diskutert saken og det har vært interessant å følge med på fra mange ulike vinkler. Hun dro i gang diskusjonen fordi hun var grundig lei av å bli kopiert uten å bli kredditert. Nei nå må jeg sette inn et foto….
 
Dette er bare et inspirasjonsfoto for mine egne arbeider.

OK, jeg skal tilkjennegi mine holdninger om saken.
1. Det er helt greit å kopiere så lenge det er til eget bruk og man tilkjennegir kilden, HVIS man bringer arbeide ut i det offentlige rom. Man kan lære utrolig mye av å kopiere/ studere andre. Det gjelder teknikk- papirkvaliteter osv. Andres arbeider kan være ideskapende for en selv.
2. Gjør aldri andres verk til sine egne.
3. Er fotoene opphavsbeskyttet av BONO eller andre opphavsrettigheter i utlandet, styrer man langt unna- man kan risikere å på krav om erstatning hvis man kopierer.
4. Det er å anbefale å gå på studiereise i seg selv for å finne sitt utrykk… alle har vi en kreativ nerve, det handler om å finne den…

… hva gjør jeg, jo jeg arbeider med ett tema så lenge at neste tema kommer seilende av seg selv. Ett eksempel, i 8 år holdt jeg på med en horisontal åkerlinje , om igjen og om igjen, til det kjedsommelige. Noen arbeider ble gode og hadde det utrykket/ stemningen jeg ville ha.

Dette arbeidet gikk ikke gjennom mitt nåløye og har aldri vært vist, jeg har det og skal jobbe videre med det…

Sakte men sikkert kom det loddrette streker inn i horisont bildene, det var de kuttede kornaksene på jordet utenfor mitt vindu som plutselig ble motivet… og de gikk mer og mer over til å bli hus. Da fikk jeg en tankevekker… og hvordan skal man jobbe med hus, som metafor, uten å bli sammenlignet med en norsk kunstner som nesten utelukkende maler hus…

Kveldslys 38 x 56

strekene ble tykkere og flere etter hvert som årene gikk… og det kommer et streif av Middelhav inn i uttrykket. Nå er det nesten ingen linjer igjen…

Og husene ble plutselig bakgrunn for snøvær og prikkene er iferd med å introdusere seg i min motivverden….

… hvordan dette ender er jeg usikker på men jeg kan si så mye at nå blir det stadig flere hull i mine akvarellpapir…
Det går an å gå fra å være copyist til artist… hvis det er noe mål i seg selv. Man kan lære mye av andres arbeider- men da må man studere- for tiden studerer jeg Louise Bourgeois og hennes malerier på papir, hvordan hun utnytter den rosa fargen- tørt og vått papir. Her er en link så du ser hva hun gjør http://www.rbge.org.uk/the-gardens/edinburgh/inverleith-house/archive-exhibitions/inverleith-house-archive-main-programme/2008/louise-bourgeois-new-drawings . Jeg er medlem av Bono.

 

 

 

En hyggelig overraskelse… a nice surprise

Jeg var i Saida på restaurant sammen med Robert…lunsj… på Bahri

Shish tawouk på Bahri

Telefonen ringer…og en hyggelig stemme sa: Er det Trond Einar og jeg svarte ja og vedkommende dro jeg kjensel på, det var Brit på Kunstbanken så jeg regnet med at det var noe som gjaldt høstens utstilling. Det var det ikke, hun sa: Jeg har en hyggelig nyhet til deg, du har fått stipend fra Delegerte midler… og den andre som har fått er JOHelle. Er du hjemme igjen eller er du i Libanon…jeg sa, i Libanon, ok, kan du komme 4 mars kl. 1300 for overrekkelse….JA, det kan jeg…Hade… Det ble en hyggelig overrekkelse
 
Direktør Ingrid Blekastad overrakte beviset på tildelingen, så var det snacks…
 
Så var det posering for avisene, Hamar Arbeiderblad og Østlendingen… men man kan ikke hvile på eventuelle laurbær…hvis det skal bli utstilling til høsten…

Å bli tildelt et stipend er oppmuntrende og det realiserer ideer som man har, nå tror jeg at det blir en katalog… og tusen takk for stipendiet og til de som innstilte meg til det.

Fargeinspirasjon fra Barja- Colourinspiration from Barja

Jeg tror egentlig ikke på inspirasjon som drivkraft for å male. Inspirasjon kan være en innfallsvinkel til ikke å male, jeg er ikke inspirert idag- jeg tror på hardt arbeid, ikke bare for å arbeide men for å utvikle meg bedre…men inspirasjon finnes og jeg har full respekt for de som lar seg lede av inspirasjonens kraft.
Jeg kan også bli inspirert, med til å forske og utforske, som etter turen til Barja (fra forrige innlegg)

In english : I think really the inspiration as the driving force for painting. Inspiration can be a approach to not painting, I’m not inspired today-I believe in hard work, not only to work but to develop myself better … but inspiration there and I have full respect for those who are guided by inspiration force.

I can also be inspired by researching and exploring, that after the trip to Barja (from previous post)

Oliventrær og grav vegg

Detalj fra grav, med løve

Disse to fotoene ga meg umiddelbart behov for å lage fargeprøver og fargekombinasjoner jeg ikke har gjort på lenge:

These two photos are giving me immediate need to create swatches and color combinations I have not done in a long time:

Golden Barok Red og Fransk Ultramarine er en spennende kombinasjon og det gir fine skyggefarger. Golden Barok Red er en vakker varm og klar farge mens Fransk ultramarine gir den nødvendige kjøligheten i kalde skygger Denne kombinasjonen er det lenge siden jeg har gjort og satte umiddelbart igang tankevirksomheten.

Golden Barok Red and French Ultramarine is a great combination and it provides nice shade colors. Golden Barok Red is a beautiful warm and bright color while French ultramarine provide the necessary coolness in the cold shadows This combination is a long time since I’ve done and immediately started thinking.

Rå sienna og Fransk Ultramarine gir et streif av Oliventrærnes fargespill, en flott og avdempet kombinasjon. Rå Sienna er en av jordfargene og det betyr at den ikke har klarheten i seg, men den rette fargen for å fange oliventrærnes matte bladverk og stamme.

Raw Sienna and French Ultramarine gives a touch of olive trees are color range, a great subdued combination. Raw Sienna is one of earth colors and that means it does not have clarity, but the right color to catch the olives trees matte foliage and stem.

Sepia er en dyd av nødvendighet for å fremkalle mørket i veggen og i blanding med Fransk ultramarine gir det kjøligheten som er en kontrast til det varme lyset.

Sepia is a necessity of inducing the darkness of the wall and in admixture with French ultramarine gives coolness which is a contrast to the warm light.

Man kan da lure på hvorfor all denne bruk av Fransk Ultramarine, jo, motivet er «jordbundet» og det er Fransk Ultramarin også, jordens farge og tilhører ikke himmelen… men jorden. Og når jeg gjør mine fargenotater- prøver- bruker jeg alltid samme papir

One can then wonder why all this using French Ultramarine, yes, the subject is «terrestrial» and it’s also French Ultramarine, earth color, and does not belong to the sky … But the earth. And when I do my color notes-trying-I always use the same paper

Arbeidsnotater og mønster

Jeg ser jo at det er noe som er gjennomgående i det jeg driver med i maleriet: Mønster og repetitiv form, jeg ser det i det jeg fotograferer og. Det har nok sin grunn…

 
Det første fotoet har jeg tatt nede hos pottemakerne på stranden i Ghazie og det andre er fra taket i Hamamen i Bet ed Dine. Det er prikker satt i et repeterende system, strengt og vakkert.

 
Men se her er organiseringen brutt og det gir en annen spenning, men jeg ser maleriene mine i disse fotoene. Det første fotoet er tatt i Deir El Kammar og det andre på konditoriet her i landsbyen jeg bor.

Når jeg ser disse fotoene og mine arbeider så ser jeg også en annen kvalitet ved det jeg gjør, det tekstile, det var vel ikke uten grunn at jeg gikk et år på stofftrykk hos den danske  tekstilkunstneren Elsebeth Ralff i Bergen.

Alt man ser som kunstner er kilder til arbeidsnotater, jeg tror ikke på fantasi og kreativitet uten videre, bare hardt og systematisk arbeid ispedd med en passe dose «villskap».

 
Dette Pistasj fotoet er tatt på verkstedet mitt før jeg begynte med «snø» akvarellene og når jeg legger sammen alle fotoene med formene og fargene ser jeg hvor jeg har hentet billedelementene fra, ikke fra snøen, den er for vakker i seg selv…. i snø akvarellen som er under bearbeidelse finner du både lollipop stenger, negative keramiske hull, fargene fra pistasjene og kakene fra konditoren, slik er det å være kunstner…

Arbeidsnotater og bearbeiding

I går, eller var det dagen før, ja det tror jeg det var at jeg gjorde disse små arbeidsnotatene. Det er noe jeg har tenkt på lenge å arbeide med prikker. Ikke det at jeg ikke har gjort det før, senest i Litauen og de «små» prikkene ble stilt ut på Galleri Sofa i Druskininkai. Det var et steds spesifikt verk med 67 akvareller gjort under en uke, det var mange timers arbeid natt og dag …

Men siden jeg er opptatt av snø og vinter var det naturlig å gå inn på prikkene som snø som faller… interessant fordi jeg har alltid vært opptatt av flaten som billedelement. Det er utfordringen. Det vil si at jeg ikke har vært opptatt av hverken forgrunn, mellomgrunn eller bakgrunn som er den «klassiske» tenkningen rundt billedoppbyggingen. Nå tenkte jeg at det var på tide å forene disse 3 elementene litt mer som «gardiner» som henger lag på lag. Det er jo også akvarellens vesen… teknisk har jeg arbeidet med «blotching», pigmentflyt i mye vann (moderne akvarellteknikk) ,Hakepensler og lavering.

 

Dette billed utrykket er langt fra ferdig, men starten ser ikke så verst ut. Jeg har begynt å «myke opp» snøprikkene. Det er tekniske utfordringer i dette arbeidet som ennå ikke er løst, men blir det bra kommer det på utstillingen i september…

Ennå er det noen komposisjonsutfordringer i arbeidet.

Det er en utfordring å gjøre arbeidsnotater og føre dem over til et ferdig verk, men spennende er det..

Fra skisser til resultat

I dag har det vært en fin dag på verkstedet, jeg har jobbet
 
Jeg startet dagen med å gjøre noen enkle arbeidsnotater av hva jeg tenker på i komposisjon og tema. Jeg har alltid med meg en liten bok som jeg gjør notater i. Disse notatene for i dag ble enklere enn hva jeg vanligvis gjør, som oftest beskriver jeg arbeidet med ord for å ikke binde meg opp til hverken farger eller uttrykk… nå skjedde det noe litt mer uvanlig, jeg hadde klare bilder av hva jeg ville…

Men først gjorde jeg en Roggbif for å klargjøre meg for fargene. Dette systemet er godt å gjøre innimellom så man har fargene friske i tankegangen… for meg gjør det valget av farger enklere, andre har sine metoder

Da er jeg i gang og hvis du ser tilbake så følger jeg ikke slavisk arbeidsnotatet, jeg legger til og trekker fra… og det er «bjørkeskogen om vinteren» hjemme som fasinerer meg her jeg sitter ved appelsinlundene.

Arbeidet er langt fra klart men hvis det blir kommer det kanskje på utstillingen til høsten… disse «bjørkebildene» blir nok til en serie, for jeg har flere underveis.

Jeg jobber med å etterstrebe en enkelhet som har uttrykk

Et stykke fra snø og is…

Akkurat nå er jeg et stykke fra snø og is.. men blant sitroner og appelsiner.. er jeg i gang igjen på verkstedet. Akvarellen kaller… maleriets dronning

 
Utenfor vinduet har jeg en bjørkelund, denne har jeg sett på i månedsvis og jeg måtte hit ned for å starte billedserien om disse bjørkene. Foreløpig blir det bare rot og utprøving.

 
Jeg har startet to arbeider… og jeg har det mest perfekte «blotching»/ utsparings papiret, en gammel fransk bok fra 1907, den slipper gjennom fargen akkurat slik jeg vil og ta det helt med ro, dette er ikke collage eller forsøk på collage.

Hvordan og hvor mye farge som slipper gjennom papir er en teknisk interesant teknikk, men uten en grunnleggende komposisjon fungerer den ikke… nå får vi se hvordan det går med disse arbeidene… kanskje kommer de på utstillingen i Kunstbanken- Hamar til høsten.

Instagram… etter mye om og men…

Nå er jeg på Instagram etter mye overveiing. Tenkt har jeg og det lenge på om det var noen vits å være der, men så fant vi ut… det er da en utmerket måte å vise min andre interesse på. Foto. For t jeg skulle klare å hamle opp med all denne teknologien så måtte jeg bestemme meg for følgende:

Jeg legger foreløpig ut KUN svart/ hvitt foto. Jeg bruker kun min Android htc og 3Mb størrelse. Jeg fotograferer KUN i svart/ hvitt og ikke i farge som blir omgjort. Kun bruke Inkwell som effekt i Instagram.

Det var godt, rett ut sagt deilig å bestemme seg for. Jeg liker å fotografere, jeg har egentlig alltid gjort det. Nå i denne «utforskingsfasen» blir det søppel og gode ting om hverandre, slik er det å lære. Det er kun via kunnskap det er mulig å bli bedre, man må studere. Som jeg sier når jeg har kurs i akvarell: det males altfor mye og studeres for lite…

 
Så bestemte jeg meg for kun å ta bilder av hva jeg liker, ikke hva jeg tror andre liker. Så her er de første forsøk jeg gjorde…her bor jeg…
 
Så er det utsikten fra mitt verksted som jeg har arbeidet med i mange år. Det nærmeste jeg har kommet å formidle dette huset i en eller annen form for kunst er som broderi på sko som ble laget i Libanon. Det andre fotoet på denne linjen er fra et KUNSTprosjekt jeg har drevet i mange år: Where did my shoes go… det fortsetter.
Da gjenstår det å se hvor jeg havner i dette mediet… som billedkunstner er det egentlig ganske fint med å bestemme seg for svart hvitt foto for da må jeg virkelig skjerpe meg i forhold til monokrom tenkning… hvor er oransje på gråskalaen osv… det lærer man mye om i forhold til fordeling av mørke og lys i komposisjoner.

Så er det en annen begrensning jeg liker, jeg må forholde meg til et kvadratisk format… det er utfordrende og spennende.

Du finner meg på – trondesin – på Instagram. Velkommen til å se min verden av Svart/ hvitt HTC Inkwell 3Mb fotoer.

 

Fortsettelsen følger… litt historikk og litt til

Jeg sitter her å lurer på hva som menes med «Moderne akvarellteknikk». Det eneste nye jeg ser at det er en «ny » markedsføring på en kjent virkning av pigment i vann, mye vann og enda mer vann… Dette er noe jeg har i min grunnutdanning fra 1978 og er det da nytt… huff da, nå ble vel noen provosert igjen.
 
Her er eksempel på flokkulering, migrasjon og granulering…

Men selv om pigmentet flyter fritt i vann, tørker fritt på bakgrunnsmaterialet så blir det vel ikke bilder av det for det… det er langt fra effekter og effektmakeri til å lage billedkunst. Det handler om noe helt annet, å utnytte teknikken til å skape innhold og opplevelse i uttrykket. Men for all del, la det flyte fritt men la det bli det det er , effekter og prøver… gled deg over det og bruk det i neste billeduttrykk.

Litt historikk, Dumonts blue eller Smalt er en farge som ble produsert igjen i et meget begrenset opplag. Her er den og jeg fikk den i presang av Sonja fra Nederland, tusen takk…

Pigmentet er  laget av kobolt glass. Søker etter Dumonts blue pigment og du finner en del. Jeg har ikke hatt råd til å åpne tuben, jeg tror jeg skal ramme inn pakken og ha den som en kuriosa…

Og ikke skjønner jeg hvorfor man ikke kan undervise og holde kurs i «kun» akvarell, kanskje det ikke er «fint/ interessant» nok… dette var hverdagstanker fra skogen…

AKVARELLHISTORIEN….nå kommer det

Nå kommer det, de holdninger og bekymringer jeg har rundt akvarellen som kunstform og som malemedium. Herved slår jeg fast: Jeg er IKKE akvarellist, jeg er MALER som velger å benytte akvarell som medium. For meg og mange andre som arbeider med akvarell som medium, er akvarellist begrepet forbundet med amatører og amatørismen og ingenting er galt med det.  Jeg er ikke der. Det er en forskjell…kanskje ikke i maleriet men i tankemåte, holdninger, respekt…akkurat dette kunne bli et innlegg i seg selv.
Jeg har alltid vært opptatt av de fire grunnleggende teknikkene for påføring av farge på papiret, javel jeg er en klassisk skolert maler og jeg mener fremdeles at det er først når du kan nok at du kan begynne å eksperimentere med materialene som de er UTEN å tilføre hverken andre malingstyper eller klistre papirbiter osv. Akvarellen som medium har ingen grenser i seg selv…de er det vi som lager, med eller uten kunnskap…jeg går for kunnskap.
Akkurat nå sitter jeg her å tenker at jeg sikkert provoserer…la gå, kanskje det da er mulig å starte en seriøs diskusjon om akvarellen som medium. Jeg har ikke nødvendigvis den rette oppskrift men jeg vet hvor jeg står…
 
Dette er to eldre akvareller hvor jeg jobbet med utvasking som teknikk. Det gjør jeg innimellom. Det er noe fascinerende med å vaske ut fargene, bruker man biterfargene rett kan man få noen flotte fargeflater som du kun får i denne teknikken.
 
Den mørke flaten er en vasket og bearbeidet flate. Detaljen er vakker synes jeg og kanskje tar jeg opp igjen temaet som fotoene viser. Is på vannflate og vannliljer.

Jeg kommer nok til å skrive mer om disse temaene…og ellers så har jeg det veldig bra…