Samtidsakvarell- Contemporary watercolours

Jeg sitter å tenker på watercolour- akvarell og gjorde denne «akvarellen»

Det er ikke ofte man kommer over noe som er skrevet om samtidsakvarell, men her er en ganske interessant nettadresse for 5 engelske samtidsmalerer innen akvarell: http://watercolor.net/british-contemporary/

Malere som går litt utenfor det oppleste og vedtatte innen akvarellen er: Adam Saks fra Danmark, Bernd Koberling fra Tyskland, David Dupuis og Kara Walker fra USA, Jukka Korkeila fra Finland og flere…

Og jeg sitter å tenker på: hva skal til for å bringe akvarellen som malemedium litt videre, har du noen ide?

Fargeinspirasjon fra Barja- Colourinspiration from Barja

Jeg tror egentlig ikke på inspirasjon som drivkraft for å male. Inspirasjon kan være en innfallsvinkel til ikke å male, jeg er ikke inspirert idag- jeg tror på hardt arbeid, ikke bare for å arbeide men for å utvikle meg bedre…men inspirasjon finnes og jeg har full respekt for de som lar seg lede av inspirasjonens kraft.
Jeg kan også bli inspirert, med til å forske og utforske, som etter turen til Barja (fra forrige innlegg)

In english : I think really the inspiration as the driving force for painting. Inspiration can be a approach to not painting, I’m not inspired today-I believe in hard work, not only to work but to develop myself better … but inspiration there and I have full respect for those who are guided by inspiration force.

I can also be inspired by researching and exploring, that after the trip to Barja (from previous post)

Oliventrær og grav vegg

Detalj fra grav, med løve

Disse to fotoene ga meg umiddelbart behov for å lage fargeprøver og fargekombinasjoner jeg ikke har gjort på lenge:

These two photos are giving me immediate need to create swatches and color combinations I have not done in a long time:

Golden Barok Red og Fransk Ultramarine er en spennende kombinasjon og det gir fine skyggefarger. Golden Barok Red er en vakker varm og klar farge mens Fransk ultramarine gir den nødvendige kjøligheten i kalde skygger Denne kombinasjonen er det lenge siden jeg har gjort og satte umiddelbart igang tankevirksomheten.

Golden Barok Red and French Ultramarine is a great combination and it provides nice shade colors. Golden Barok Red is a beautiful warm and bright color while French ultramarine provide the necessary coolness in the cold shadows This combination is a long time since I’ve done and immediately started thinking.

Rå sienna og Fransk Ultramarine gir et streif av Oliventrærnes fargespill, en flott og avdempet kombinasjon. Rå Sienna er en av jordfargene og det betyr at den ikke har klarheten i seg, men den rette fargen for å fange oliventrærnes matte bladverk og stamme.

Raw Sienna and French Ultramarine gives a touch of olive trees are color range, a great subdued combination. Raw Sienna is one of earth colors and that means it does not have clarity, but the right color to catch the olives trees matte foliage and stem.

Sepia er en dyd av nødvendighet for å fremkalle mørket i veggen og i blanding med Fransk ultramarine gir det kjøligheten som er en kontrast til det varme lyset.

Sepia is a necessity of inducing the darkness of the wall and in admixture with French ultramarine gives coolness which is a contrast to the warm light.

Man kan da lure på hvorfor all denne bruk av Fransk Ultramarine, jo, motivet er «jordbundet» og det er Fransk Ultramarin også, jordens farge og tilhører ikke himmelen… men jorden. Og når jeg gjør mine fargenotater- prøver- bruker jeg alltid samme papir

One can then wonder why all this using French Ultramarine, yes, the subject is «terrestrial» and it’s also French Ultramarine, earth color, and does not belong to the sky … But the earth. And when I do my color notes-trying-I always use the same paper

Arbeidsnotater og mønster

Jeg ser jo at det er noe som er gjennomgående i det jeg driver med i maleriet: Mønster og repetitiv form, jeg ser det i det jeg fotograferer og. Det har nok sin grunn…

 
Det første fotoet har jeg tatt nede hos pottemakerne på stranden i Ghazie og det andre er fra taket i Hamamen i Bet ed Dine. Det er prikker satt i et repeterende system, strengt og vakkert.

 
Men se her er organiseringen brutt og det gir en annen spenning, men jeg ser maleriene mine i disse fotoene. Det første fotoet er tatt i Deir El Kammar og det andre på konditoriet her i landsbyen jeg bor.

Når jeg ser disse fotoene og mine arbeider så ser jeg også en annen kvalitet ved det jeg gjør, det tekstile, det var vel ikke uten grunn at jeg gikk et år på stofftrykk hos den danske  tekstilkunstneren Elsebeth Ralff i Bergen.

Alt man ser som kunstner er kilder til arbeidsnotater, jeg tror ikke på fantasi og kreativitet uten videre, bare hardt og systematisk arbeid ispedd med en passe dose «villskap».

 
Dette Pistasj fotoet er tatt på verkstedet mitt før jeg begynte med «snø» akvarellene og når jeg legger sammen alle fotoene med formene og fargene ser jeg hvor jeg har hentet billedelementene fra, ikke fra snøen, den er for vakker i seg selv…. i snø akvarellen som er under bearbeidelse finner du både lollipop stenger, negative keramiske hull, fargene fra pistasjene og kakene fra konditoren, slik er det å være kunstner…

Instagram og komposisjon

Etter å ha brukt Instagram litt så skjønner jeg at her er det mye å hente både på det tekniske planet og ikke minst på det kunstneriske. Som i dette fotoet av Siham hvor man har et kaos tema men det er komponert, legg merke til hvordan diagonalen løper og skaper balnase i uttrykket.

 
I det andre fotoet er det en helt annen form for komposisjon, hvor fordelingen av lus/ mørk  er det viktige. Samt at det er et annet «fortellende» uttrykk i fotoet. En mann som stolt viser fram sitt hjem, ett rom med blikktak og lyspunkter i taket.
 
Dette var to interessante komposisjoner for meg, to mennesker i to forskjellige sammenhenger, ser du likheten? I disse fotoene er midtakseprinsippet det gjeldende, likhet – ulikhet. Midtaksen er synlig og flyttet litt til høyre på det ene fotoet og venstre på det andre…
 
To ulike komposisjoner bygd på vertikallinjen. Jeg lærer mer og mer, igjen…

 

Instagram… etter mye om og men…

Nå er jeg på Instagram etter mye overveiing. Tenkt har jeg og det lenge på om det var noen vits å være der, men så fant vi ut… det er da en utmerket måte å vise min andre interesse på. Foto. For t jeg skulle klare å hamle opp med all denne teknologien så måtte jeg bestemme meg for følgende:

Jeg legger foreløpig ut KUN svart/ hvitt foto. Jeg bruker kun min Android htc og 3Mb størrelse. Jeg fotograferer KUN i svart/ hvitt og ikke i farge som blir omgjort. Kun bruke Inkwell som effekt i Instagram.

Det var godt, rett ut sagt deilig å bestemme seg for. Jeg liker å fotografere, jeg har egentlig alltid gjort det. Nå i denne «utforskingsfasen» blir det søppel og gode ting om hverandre, slik er det å lære. Det er kun via kunnskap det er mulig å bli bedre, man må studere. Som jeg sier når jeg har kurs i akvarell: det males altfor mye og studeres for lite…

 
Så bestemte jeg meg for kun å ta bilder av hva jeg liker, ikke hva jeg tror andre liker. Så her er de første forsøk jeg gjorde…her bor jeg…
 
Så er det utsikten fra mitt verksted som jeg har arbeidet med i mange år. Det nærmeste jeg har kommet å formidle dette huset i en eller annen form for kunst er som broderi på sko som ble laget i Libanon. Det andre fotoet på denne linjen er fra et KUNSTprosjekt jeg har drevet i mange år: Where did my shoes go… det fortsetter.
Da gjenstår det å se hvor jeg havner i dette mediet… som billedkunstner er det egentlig ganske fint med å bestemme seg for svart hvitt foto for da må jeg virkelig skjerpe meg i forhold til monokrom tenkning… hvor er oransje på gråskalaen osv… det lærer man mye om i forhold til fordeling av mørke og lys i komposisjoner.

Så er det en annen begrensning jeg liker, jeg må forholde meg til et kvadratisk format… det er utfordrende og spennende.

Du finner meg på – trondesin – på Instagram. Velkommen til å se min verden av Svart/ hvitt HTC Inkwell 3Mb fotoer.

 

Akvarellhistorien går videre…

Jeg innrømmer det, jeg er konservativ og vill i maleriet. Jeg har ingen hemninger i å male akvarell, MEN og det er et stort men…jeg arbeider KUN med akvarellfargens iboende muligheter. Hittil har jeg ikke sett noe behov for å blande inn andre materialer i akvarellmaleriet.

Jeg blander ikke med tørrpastell ( blir en gouache virkning),  tusj, blyant eller noen annen form for medier. Jeg holder min malesti ren… enn så lenge.

Denne akvarellen har tittelen «I traktkantarellskogen» og er 40 x50 cm. Her benytter jeg kun to av  grunnteknikkene og ikke noe annet…. her er en til:

Akkurat på den tiden var det fargeholdningene mellom det lyse og mørk som opptok meg, sikker fordi at snøen akkurat hadde kommet. Da var det vite papiret utfordrende å la være å male på… mange ganger synes jeg at folk sparer ut altfor mye papir. Det er ikke pent eller naturlig med «snøflekker» i et sommerlig motiv…det kommer jeg sikkert til å skrive mer om i et annet innlegg.

Her er teknikken brukt på kurset jeg hadde i høst på Nordiska akvarellmuseet. Eksemplet her er fra en av demonstrasjonene på kurset. Disse to eksemplene er to av grunnteknikkene som er brukt i ett verk.
 
Jeg har i grunnen bestemt meg for å starte litt opp igjen med kurs, desto mer jeg jobber og møter andre desto mer forstår jeg at det mangler de helt grunnleggende kunnskapene i akvarell, det er dessverre ikke nok at pigmentet flyter fritt i vann. Det blir ikke kunst av det…da provoserte jeg vel noen igjen da, og la det være sagt med en gang, jeg kan ikke alt…

AKVARELLHISTORIEN….nå kommer det

Nå kommer det, de holdninger og bekymringer jeg har rundt akvarellen som kunstform og som malemedium. Herved slår jeg fast: Jeg er IKKE akvarellist, jeg er MALER som velger å benytte akvarell som medium. For meg og mange andre som arbeider med akvarell som medium, er akvarellist begrepet forbundet med amatører og amatørismen og ingenting er galt med det.  Jeg er ikke der. Det er en forskjell…kanskje ikke i maleriet men i tankemåte, holdninger, respekt…akkurat dette kunne bli et innlegg i seg selv.
Jeg har alltid vært opptatt av de fire grunnleggende teknikkene for påføring av farge på papiret, javel jeg er en klassisk skolert maler og jeg mener fremdeles at det er først når du kan nok at du kan begynne å eksperimentere med materialene som de er UTEN å tilføre hverken andre malingstyper eller klistre papirbiter osv. Akvarellen som medium har ingen grenser i seg selv…de er det vi som lager, med eller uten kunnskap…jeg går for kunnskap.
Akkurat nå sitter jeg her å tenker at jeg sikkert provoserer…la gå, kanskje det da er mulig å starte en seriøs diskusjon om akvarellen som medium. Jeg har ikke nødvendigvis den rette oppskrift men jeg vet hvor jeg står…
 
Dette er to eldre akvareller hvor jeg jobbet med utvasking som teknikk. Det gjør jeg innimellom. Det er noe fascinerende med å vaske ut fargene, bruker man biterfargene rett kan man få noen flotte fargeflater som du kun får i denne teknikken.
 
Den mørke flaten er en vasket og bearbeidet flate. Detaljen er vakker synes jeg og kanskje tar jeg opp igjen temaet som fotoene viser. Is på vannflate og vannliljer.

Jeg kommer nok til å skrive mer om disse temaene…og ellers så har jeg det veldig bra…

Akvarellhistorien…fortsetter

I tidligere innlegg har jeg skrevet om hvor viktig «forskningen» er i akvarell. Det kan man ikke finne tid nok til å gjøre. Det kan være enkle «forsøk» som dette 
Her er det et enkelt forsøk med Rose Dore og Potters Pink på HP papir. I det andre forsøket er det gjort det samme men ett sted videre, hvor jeg har blandet de to rosa. På HP papir ser man at granuleringen i Potters Pink ikke er fremtredende…

 
Her er forsøket igjen men denne gang på Ru papir hvor granuleringen i Pottes Pink kommer tydelig fram. Men jeg var ikke fornøyd med den rosa fargen så jeg gjorde et annet forsøk med Permanent Carmine og ulike blå for å se om jeg begynte å nærme meg ideen til en akvarell som handlet om naboens hus…

 
Flere forsøk på farge og form og jeg endte opp med : Naboens hus en akvarell som er 38 x 56 cm…fortsettelse følger en annen dag…
Lærte jeg noe av dette…ja rosa er ikke rosa i forhold til uttrykk og jeg endte opp med mange vaskinger og mange fargelag før jeg ble fornøyd..

AKVARELLHISTORIENS BEGYNNELSE

Akvarell er maleriets dronning sa den islandske billekunstneren Arthur Ragnarsson engang til meg…det har jeg tenkt på og jeg er ening. Men alt har en begynnelse…i akvarellen tar det ikke slutt. Forskning er viktig og enda mer viktig i dag siden det produseres nye farger hele tiden. På papirfronten er det ikke den samme utvikling. Selvfølgelig kan man lage papir selv og eksperimentere men man kan ikke velge å gjøre alt selv…for lenge siden på 70 tallet da jeg gikk på en av kunsthøgskolene lærte vi å lage akvarellfarger selv.
Det var ikke det enkleste, hvis man ikke fulgte oppskriftene nøye ble det bare til noen steinharde klumper…
 
Noe av det viktigst som finnes i akvarellkunsten er hele tiden å være en «forsker» i farger og papir. Som jeg sa så kommer det mye nytt. Her har jeg prøvd ut Daniel Smith fargene. Og jeg må si tusen takk til Mari- Ann fra Sverige som hadde med seg disse fargene til utprøving. Noen av fargene passer mitt temperament. Da er vi inne på kjernen, man må finne sine farger: Jeg bruker farger fra Grumbacher, Schmincke, W&N, St. Petersburg og litt til…det er store forskjeller og f. eks hvis du vil ha en minst mulig granulerende Fransk Ultramarin som også er klar , ja da er det kun Schmincke Horadam fargen som gjelder…
 
I det første forsøket er det en rein utprøving av Daniel Smith og i det sorte er det et forsøk med å lage en tett men aktiv sort, Neutral tinte og ???? ( her må du prøve ut) fra Schmincke Horadam.
 
Vann er viktig og her er et eksempel på å se hva som skjer når jeg lar vann ligge på fargen i x antall minutter før jeg skyller. Det andre eksempelet er på vasking av farge og på forside/ bakside. Her er vanntemperaturen viktig. Avgjørende for meg og de fargene jeg velger går nettopp på vaskemuligheten…
 
Denne pelargoniaen jeg har krysset fram ga meg inspirasjon til å forske mer i rosa og se hvordan jeg kunne danne gråfarger med rosa som utgangspunkt…leser du kartet nøye så kan du finne noen fine «grå» kombinasjoner…

AKVARELLHISTORIEN fortsetter

Jeg har alltid vært opptatt av vann i alle former som fortynningsmiddelt til fargepigment. Den gang på Statens Håndverks og kunstind. skole (i dag kunsthøgskolen i Oslo) lærte man om disse teknikkene. Rent fargepigment med vann osv… Det er jo mange teknikker som benytter vann….men ingen er som akvarellen og hva kjennetegner den for meg. Renhet, brillians, transparent og kan også være opak, men med en glød som du ikke får i andre fargetyper. Vaskbar er en viktig karakteristikk, det kan du ikke gjøre med akryl… eller vannfortynnbar oljemaling.

NEI, jeg har alltid likt akvarellfargene og mulighetene disse fargene gir. Det er en verden av uendelighet. Det trigger meg.

Her det to akvareller fra tidlig på 2000 tallet, da bestemte jeg meg for å gå ned i dypet av pigmentene. Det var utrolig spennende. Jeg gikk turer på ettermiddagen når lyset var i ferd med å gå ned og skogsturer i skumringen hvor jeg studerte hva som skjedde med fargene på skogsbunnen. Når jeg ser disse to akvarellene så ser jeg noe annet også…jeg hadde begynt å tenke mye mer på komposisjon. Se her:
 
Dette har jeg nok jobbet med i underbevisstheten. Formatinndeling og forholdet mellom lyst og mørkt. Spennende er det…