Det diskuteres- Discussions

Fra tid til annen dukker det stadig opp diskusjoner på Facebook og andre sosiale medier om følgende tema: Artist or Copyist. Diskusjonene som går handler mye om at man kopierer andres fotoer og lager «malerier» fra fotoene, noen kopierer for at man ikke har egne motiv, andre kopierer for at de synes det er fint og noen kopierer for at de vil selge. En av mine «facebook venner» fra utlandet har virkelig diskutert saken og det har vært interessant å følge med på fra mange ulike vinkler. Hun dro i gang diskusjonen fordi hun var grundig lei av å bli kopiert uten å bli kredditert. Nei nå må jeg sette inn et foto….
 
Dette er bare et inspirasjonsfoto for mine egne arbeider.

OK, jeg skal tilkjennegi mine holdninger om saken.
1. Det er helt greit å kopiere så lenge det er til eget bruk og man tilkjennegir kilden, HVIS man bringer arbeide ut i det offentlige rom. Man kan lære utrolig mye av å kopiere/ studere andre. Det gjelder teknikk- papirkvaliteter osv. Andres arbeider kan være ideskapende for en selv.
2. Gjør aldri andres verk til sine egne.
3. Er fotoene opphavsbeskyttet av BONO eller andre opphavsrettigheter i utlandet, styrer man langt unna- man kan risikere å på krav om erstatning hvis man kopierer.
4. Det er å anbefale å gå på studiereise i seg selv for å finne sitt utrykk… alle har vi en kreativ nerve, det handler om å finne den…

… hva gjør jeg, jo jeg arbeider med ett tema så lenge at neste tema kommer seilende av seg selv. Ett eksempel, i 8 år holdt jeg på med en horisontal åkerlinje , om igjen og om igjen, til det kjedsommelige. Noen arbeider ble gode og hadde det utrykket/ stemningen jeg ville ha.

Dette arbeidet gikk ikke gjennom mitt nåløye og har aldri vært vist, jeg har det og skal jobbe videre med det…

Sakte men sikkert kom det loddrette streker inn i horisont bildene, det var de kuttede kornaksene på jordet utenfor mitt vindu som plutselig ble motivet… og de gikk mer og mer over til å bli hus. Da fikk jeg en tankevekker… og hvordan skal man jobbe med hus, som metafor, uten å bli sammenlignet med en norsk kunstner som nesten utelukkende maler hus…

Kveldslys 38 x 56

strekene ble tykkere og flere etter hvert som årene gikk… og det kommer et streif av Middelhav inn i uttrykket. Nå er det nesten ingen linjer igjen…

Og husene ble plutselig bakgrunn for snøvær og prikkene er iferd med å introdusere seg i min motivverden….

… hvordan dette ender er jeg usikker på men jeg kan si så mye at nå blir det stadig flere hull i mine akvarellpapir…
Det går an å gå fra å være copyist til artist… hvis det er noe mål i seg selv. Man kan lære mye av andres arbeider- men da må man studere- for tiden studerer jeg Louise Bourgeois og hennes malerier på papir, hvordan hun utnytter den rosa fargen- tørt og vått papir. Her er en link så du ser hva hun gjør http://www.rbge.org.uk/the-gardens/edinburgh/inverleith-house/archive-exhibitions/inverleith-house-archive-main-programme/2008/louise-bourgeois-new-drawings . Jeg er medlem av Bono.

 

 

 

Instagram og komposisjon

Etter å ha brukt Instagram litt så skjønner jeg at her er det mye å hente både på det tekniske planet og ikke minst på det kunstneriske. Som i dette fotoet av Siham hvor man har et kaos tema men det er komponert, legg merke til hvordan diagonalen løper og skaper balnase i uttrykket.

 
I det andre fotoet er det en helt annen form for komposisjon, hvor fordelingen av lus/ mørk  er det viktige. Samt at det er et annet «fortellende» uttrykk i fotoet. En mann som stolt viser fram sitt hjem, ett rom med blikktak og lyspunkter i taket.
 
Dette var to interessante komposisjoner for meg, to mennesker i to forskjellige sammenhenger, ser du likheten? I disse fotoene er midtakseprinsippet det gjeldende, likhet – ulikhet. Midtaksen er synlig og flyttet litt til høyre på det ene fotoet og venstre på det andre…
 
To ulike komposisjoner bygd på vertikallinjen. Jeg lærer mer og mer, igjen…

 

Fortsettelsen på min historie…

Min historie kan skrives i mange ledd…her kommer litt fra barndom og oppvekst i Brumund. Jeg er usikker på om jeg har følt med som Ringsaksokning eller Hedmarking?

I dette huset vokste jeg opp, jeg kom hit som fireåring i 1960 og bodde her til jeg begynte på yrkesskole et annet sted i landet…fra dette huset har jeg mange gode minner, jeg kan ikke huske så mange som var det motsatte.
Sommerene ble tilbragt enten i Julussdalen eller i Vikersund.

Her er et foto av bestemor og bestefar sammen med Bjørn bror og Berit søster. Kortspilling …
Vio reiste også til Vikersund for å besøke våre besteforeldre der. Sommerene var alltid hyggelige med bading og overnatting på «bua». Her er et artig foto fra oss tre søsken på bading i Tyrifjorden. Det må ha vært rundt 1960- 61
 
Det var før søstera vår ( Aud Berit traff Bjørn som ble hennes mann. Her er han sammen med meg og Bjørn Bror på skitur på «sammarsfjøset» til Hanslien på Tranberg.

Jeg husker han og søstera vår kom fordi de prøvde å blidgjøre oss med Solo og metervis med lakrissnor…det virket.

Etter hvert som tiden går har jeg blitt mer opptatt av historien til min familie, hva har skjedd gjennom tiden. Jeg vet i dag at vi har slekt i USA og kanskje i Sverige…det driver jeg å undersøker akkurat nå…derfor er det kanskje ikke så rart at jeg akkurat i disse dager er i Sverige…

 
Det første fotoet er fra Håvelsrud sluser i Dalsland, det andre er utsikten min fra Studioet på Nordiska Akvarellmuseet nå på ettermiddagen…

Og her er det endelige beviset på at det har gått 50 år og at det jeg trodde passet ikke passer lengre… fotoet er tatt i Åmål som sikkert får deg til å tenke på en film. Jeg liker Åmål av helt andre grunner..

Neida…neida

Jeg har ikke glemt å blogge og jeg tenker stadig at det er viktig. Denne sommeren har vært en «ikke eksistens» for meg, det har vært utrolig mye å gjøre med Nordisk akvarell 2013 på Klevfos- Løten. Utstillingen ble fin og arrangementet fungerte etter forutsetningene. Etter hva jeg hører så har det vært mye folk på Klevfos industrimuseum. Utstillingen er vel verd et besøk. Sommeren har også hatt mye annet innhold, det blir det litt om senere. Omsider ble det tid til litt «ferie» og jeg/ vi reiste på 10 dagers Kunstsymposium i Litauen, nærmerer bestemt til Druskininkai, helt syd i landet. Her er et bildebevis på at jeg deltok…

Kunstsymposiet be arrangert av Biennalen Baltic Bridges og het: 1.international watercolour symposium; Creating Baltic Bridges. Ikke bare det men det var også laget en utstilling i et kunstgalleri…her er katalogen med «min side» og ett av mine to bidrag i utstillingen.. men intet symposium uten diskusjoner og Masterclass og selvfølgelig deltok jeg

Først ut var Ieva Spalvina og Janis Spalvins fra Latvia. De viste hvordan de arbeidet, interessant… og jeg lærer noe helt tiden.

Når man er på et symposium er det jo også viktig med litt felles turer og her er min «gjestebok» av de som var med:

Når man kommer hjem etter å ha møtt kunstnere fra ulike land og kulturer er det godt å gå til sitt eget verksted. Jeg fikk to spikre fra Ann og Lena som var de svenske deltagerne på symposiet og dermed ble det til akvarellen: Rusty nail from Druskininkai- Lithuania

Det kommer mer fra både sommeren og kunstner symposiet … og jeg håper at du har hatt en riktig fin og givende sommer der du har vært…

Etter vinterstormene- after the winterstorm

Jeg liker å gå på stranden etter vinterstormene. Tillfeldige gjenstander som driver i land kan skape interesante  fargekombinasjoner og komposisjoner som jeg arbeider videre på. 

Når jeg ser disse «tingene» så kan jeg ikke la være å starte å tenke på hvor de kommer fra. Kanskje Robocope kommer fra Egypt, hvem vet eller denne bamsen kommer fra Italia

eller en liten jente i nærheten som feiret bursdag og mistet ballongen sin…eller har hun kanskje akkurat kommet til verden….

Noen mistet sin ene strandsko…kanskje på stranden i Tunis

Jeg lar meg inspirere av det jeg ser når jeg går på min lille strand……

…og kanskje kommer du endag og går på en liten tur sammen med meg.

IN ENGLISH:  I like to walk on the sandy beach after winter storms. Different objects that comes with the waves, create interesting color combinations and compositions  when they reach the shore. I use these «by coincidence» compositions in my work…..

When I see these «things» I can not help but start to think about where they come from. Maybe Robocop comes from Egypt, who knows or this bear comes from Italy or a little girl nearby who celebrated birthday and lost her balloon … or she might just come into the world …newborn. Some lost their one beach shoe … maybe on the beach in Tunis

I let myself be inspired by what I see when I go on my little beach ……… and maybe one day you come and go on a little trip with me.

Foto -Photo

Foto er en av mine interesser, men ikke hva som helst eller hvilke som helst. . .Det er en billed ide jeg har tenkt på i lang tid….flere år ……her er et selvportrett, det har en stemning som fanger min interesse, både i utrykk, komposisjon og gråskala balanse.

Photo is one of my interests, but not anything or whatever. . . It is a pictorial idea I’ve thought about for a long time …. several years …… here is a self-portrait, it has a mood that captures my interest, both in expression, composition and grayscale balance.

Jeg har i lang tid holdt på med en serie av portretter…det er ikke enkelt for nesten «alle» i hele verden har gjort akkurat det. Men så tenkte jeg, det er jo bare meg som har min hjerne, mine øyne og mitt blikk…da var det greit å fortsette å fotografere. Her er Elise, fotoet åpner for mye refleksjon…

I have for long been doing a series of portraits … it is not easy for almost «all» in the world have done just that. But then I thought, it’s just me with my brain, my eyes and my vision … it was okay to continue to shoot. Here is Elise, the photo opens up a lot of reflection …

Ibrahim, hva gjør han…..knytter han sine sko…justerer stråleovnen som står foran føttene…..

Ibrahim, what does he do….. is he knobbing his shoes … adjusts the electric heater standing in front of his feet …..

Noen fotoer taler godt selv, dette er ett av de…

Some photos speak well by itself, this is one of them …

Trippelportrett på en dag da mitt hode var fullt av tanker og det var mye diskusjoner, sang, barnelatter osv. i samme rom. Jeg fortsetter i min fotoverden og hvem vet hvor det fører………

Triple Portrait of a day when my head was full of thoughts and there was much discussion, singing, children laughing, etc., in the same room. I keep in my photo world and who knows where it leads ………

Til min utstilling i Saida vil det også bli med noen fotografier, mer om det senere…

To my exhibition in Saida, there will be some photos, more on that later …

Mosaikk- Mosaics in Maghdouche

Her i Maghdouche er det et område med noen riktig gamle vakre mosaikker.

Feltet ligger i et vakkert område, akkurat i hellingen ned mot Middelhavet. Dette er en litt trist historie fordi noen har kjøpt jorden der de gamle mosaikkene og restene etter et kloster var. Det har nå kommet en kjempestor villa med stort svømmebaseng og  med høye murer rundt så om ikke lenge vil dette kanskje være lukket for Maghdouches innbyggere og eventuellt en turistatraksjon mindre.

Vakkert utformet bokstaver, stedet var i sin opprinnelse et kloster hvor de var eksperter på å lage vin. Dette er ganske naturlig her siden det er det riktige jordsmonnet for vinstokkene. I landsbyen klatrer vinrankene flere meter til værs for å ende på takene hvor det hver høst henger klaser på klaser med druer. Gode er de.

Utformingen er så perfekt i dimensjoneringen, det er en fryd å se. Enkelt men vakkert.

Dette var jo et kristent sted så mosaikken bærer naturlig preg av det i sin symbolikk.

En perfekt sirkel med en avrenning hugget ut i den naturlige steinen.

Hvilken skatt Maghdouche har…

SHORT VERSION IN ENGLISH
The beautiful  village of Maghdouche in South Lebanon, have not just the Grotto as a treasure, amongst several, they have some old traces of a monastry and some wonderful mosaics. In the Monastery they were known for wine making. The soil here is perfect for the grapes.

Unfortunately the land is bought by someone and there is now a huge villa with swimmingpool next to the mosaics, not only that but it is planted cactuses inside. Around the property is now coming a high brick wall with a gate so it might be closed for the people of Maghdouche and they get one less tourist attraction.

The mosaics and the wells is so perfectly carved in shape and dimentions, natural colours and if you use a little time you will immediately start to reflect about history.

Dear people of Maghdouche, run to see it before it is too late and bring your camera and take photos of every detail you can find, run….before it is too late. It is your history, your identity, but also a value for all visitors….run people, run to see………

Stockholm…dit og hit i en fart

Så var det kalrt for en liten Stockholmstur….Jeg sitter som Ordfører for Nordiska akvarellsällskapet ( ca. 2200 medlemmer fordelt i hele norden) og da må man av og til ha styremøter. Denne gang som alltid i Stockholm, etter en fin flytur i rekordfart var det tid for Arlanda Express, fra null til……..

ok..expressen går fort, 20 minutter fra Arlanda til sentrum, deretter i en drosjetur gjennom byen, på ettermiddagen. Trafikken var ok.

Hver gang jeg reiser til et møte stiller jeg meg alltid spørsmålet om jeg er godt nok forberedt, som regel er man det.

Her er 3 av møtedeltagerne fra Island, Danmark og Norge, men vi var flere, Finland/ Åland og Sverige. Så lenge jeg har vært leder har jeg forsøkt å kjøre en stram økonomisk linje. Spise, reise  og sove på billigst mulig måte. Dette var det siste styremøtet i Stockholm i min tid. Å være aktiv i organisasjonsvirksomhet er viktig, det er så mye ugjort innen kunst og kultur…

Når jeg er ute å reiser så tar jeg jo heis op, men ofte så finnes det noe spennende i trapperommet, slik også på dette hotellet.

 Det var mange gamle glassvinduer med Grisaille glass motiver. Det var så vakkert og jeg tok foto av flere…men en får være nok her. Jeg prøver alltid å finne noe kunst som ikke er i gallerier når jeg reiser…og selvfølgelig prøver jeg å få til en god kopp kaffe

før jeg drar. Hodet er fullt av ideer og intrykk etter et døgn med heftig møtevirksomhet. Vi sees kanskje igjen Stockholm, jeg sier kanskje….å ja hvis noen synes at fotokvaliteten ikke er så god så er vel ikke det så rart, de er tatt med min gamle grønne Nokia…

Robert Mouawad museum – Beirut

Museer har alltid vært nødvendig for meg. Der henter jeg tanker og ideer samtidig som jeg henter kunnskap om tidligere eller samtidige teknikker. Jeg liker å lære. Jeg var jo ikke vant til noe slikt fra den lille bygda jeg kom fra og det var ikke så mye tradisjon i familien for det. Slik er det vel med mange av oss. Men jeg hadde dette behovet, og det har ikke blitt mindre med årene.  Beirut…denne fasinerende by som har vært bygd 7 ganger har noen flotte museer: Robert Mouawad er ett av de.

Robert Mouawad er fjerde generasjon juveller og fra en velkjent familie i Beirut. Les mer på museumssiden. Selvfølgelig var det ikke lov å fotografere inne, men de hadde en flott bok. Den kjøpte jeg. Det var ikke bare inne det var samlet kunst, ute ere det en utrolig hage, med mengder av antikke skulpturer, mosaikker, søyler osv.

    
Ok, jeg inrømmer det; jeg liker diamanter på tross av alt politisk og kulturellt, utnytting osv…her er ihvertfall Mouawads butikk. Nyt, sier jeg. I museet er det utstilt en kopi av en BH som ble laget for Victoria Secret 2007, i diamanter og edelstener til den nette sum av ca. 7 millioner dollar. Orginalen er solgt privat.

Og er du i Beirut; ikke glem å gå innom Nasjonalmuseet; disse to museene er et «must» hvis du er kunstner eller kunst/ kulturnteressert.

Og tenker du å reise til Athen så gå på Benaki museet…beregn minst to dagers besøk…og jeg kommer nok til å blogge litt om mine «kunstmuseer» etterhvert.

T- skjorte med kunst

Når jeg er ute å reiser i verden havner jeg alltid inn i kunstbutikker. Jeg er blyant og pennegal. Jeg er så glad i trykkblyanter at jeg godt kunne begynne å samle på disse….det skulle ikke forundre meg at det plutselig, slik helt uten videre kom en i postkassen min.

Nok om det, avsporing. T- skjorten fant jeg på et av mine favorittmuseer i Athen, Benaki. Dette museet er ikke overfyllt av turister, har en praktfull samling av kunst og kunsthåndverk og en hyggelig kafe. Museet ligger veldig sentralt i sentrum.
Tilbake til T skjorten, den er så morsom og den inneholder også min favorittkunstner….da er spørsmålet: Hvem tror du at det er?

Hvis du vil så skriv en kommentar om hvilken kunstner du tror jeg er mest opptatt av og har vært det siden 1971. Dette blir interessant.

Formidle gjærne min kunstblogg til andre på nettet….