Det nærmer seg

Lørdag 6 september kl. 1400 åpner jeg separatutstilling i Kunstbanken- Hedmark kunstsenter på Hamar. Det er faktisk 5 år siden jeg stilte ut mine arbeider  i distriktet. Det blir spennende. Denne utstillingen har blitt litt annerledes enn det som var utgangspunktet… nok engang kom jeg til at akvarellene gikk for lett og ble totalt intetsigende. Det var «pene» «akseptable» «salgbare» akvareller, men fullstendig uten innhold. Å selge er ingen drivkraft for meg, den ligger et helt annet sted. Det er ikke meg.  Så jeg måtte revurdere hele utstillingstanken, dette er over to år siden…. Jeg hadde fått utstillingen med akvareller så det må jo være med og alle bildene som er på utstillingen har startet som akvareller selv om noen har endt opp som korsstingsbroderier, tegninger, foto, collager osv…

Dette heter «Cooperstown» og er en blanding mellom tegning og collage.

Utstillingen blir direkte og personlig, glad og kanskje litt vemodig.

Dette bildet har fått tittelen «Beirut» og er en ren akvarell. Det kommer andre akvareller og.
Når jeg begynte arbeidet mot utstillingen sto det helt klart for meg at dette kom til å bli surr- ikke kaos.  Dermed var utstillingstittelen på plass: SURR. Surr handler om alle de tanker og emosjoner som farer igjennom hjernen i løpet av en dag som gjør at jeg ikke kan male akvareller med innhold. Da må hjernen være ren og uforstyrret slik at jeg kan uttrykke det jeg vil…

Utstillingen blir et personlig portrett av hva jeg gjennomlever og tenker på… alt på 20 x 20 cm.

Jeg ønsker deg velkommen til utstillingen og er spent på om bildene skaper samtaler- glede- sorg- latter- gjenkjensel eller kanskje ingenting.

«Kunstnerens hus» akvarell og broderi i skjønn forening.

 

Det diskuteres- Discussions

Fra tid til annen dukker det stadig opp diskusjoner på Facebook og andre sosiale medier om følgende tema: Artist or Copyist. Diskusjonene som går handler mye om at man kopierer andres fotoer og lager «malerier» fra fotoene, noen kopierer for at man ikke har egne motiv, andre kopierer for at de synes det er fint og noen kopierer for at de vil selge. En av mine «facebook venner» fra utlandet har virkelig diskutert saken og det har vært interessant å følge med på fra mange ulike vinkler. Hun dro i gang diskusjonen fordi hun var grundig lei av å bli kopiert uten å bli kredditert. Nei nå må jeg sette inn et foto….
 
Dette er bare et inspirasjonsfoto for mine egne arbeider.

OK, jeg skal tilkjennegi mine holdninger om saken.
1. Det er helt greit å kopiere så lenge det er til eget bruk og man tilkjennegir kilden, HVIS man bringer arbeide ut i det offentlige rom. Man kan lære utrolig mye av å kopiere/ studere andre. Det gjelder teknikk- papirkvaliteter osv. Andres arbeider kan være ideskapende for en selv.
2. Gjør aldri andres verk til sine egne.
3. Er fotoene opphavsbeskyttet av BONO eller andre opphavsrettigheter i utlandet, styrer man langt unna- man kan risikere å på krav om erstatning hvis man kopierer.
4. Det er å anbefale å gå på studiereise i seg selv for å finne sitt utrykk… alle har vi en kreativ nerve, det handler om å finne den…

… hva gjør jeg, jo jeg arbeider med ett tema så lenge at neste tema kommer seilende av seg selv. Ett eksempel, i 8 år holdt jeg på med en horisontal åkerlinje , om igjen og om igjen, til det kjedsommelige. Noen arbeider ble gode og hadde det utrykket/ stemningen jeg ville ha.

Dette arbeidet gikk ikke gjennom mitt nåløye og har aldri vært vist, jeg har det og skal jobbe videre med det…

Sakte men sikkert kom det loddrette streker inn i horisont bildene, det var de kuttede kornaksene på jordet utenfor mitt vindu som plutselig ble motivet… og de gikk mer og mer over til å bli hus. Da fikk jeg en tankevekker… og hvordan skal man jobbe med hus, som metafor, uten å bli sammenlignet med en norsk kunstner som nesten utelukkende maler hus…

Kveldslys 38 x 56

strekene ble tykkere og flere etter hvert som årene gikk… og det kommer et streif av Middelhav inn i uttrykket. Nå er det nesten ingen linjer igjen…

Og husene ble plutselig bakgrunn for snøvær og prikkene er iferd med å introdusere seg i min motivverden….

… hvordan dette ender er jeg usikker på men jeg kan si så mye at nå blir det stadig flere hull i mine akvarellpapir…
Det går an å gå fra å være copyist til artist… hvis det er noe mål i seg selv. Man kan lære mye av andres arbeider- men da må man studere- for tiden studerer jeg Louise Bourgeois og hennes malerier på papir, hvordan hun utnytter den rosa fargen- tørt og vått papir. Her er en link så du ser hva hun gjør http://www.rbge.org.uk/the-gardens/edinburgh/inverleith-house/archive-exhibitions/inverleith-house-archive-main-programme/2008/louise-bourgeois-new-drawings . Jeg er medlem av Bono.

 

 

 

Frigjøring fra motivet- liberation from the subject

Det er lett at man blir «offer » for et motiv, uten å kunne gå inn i motivet. Da blir billeduttrykket kun et bilde og ikke noe utrykk. I mange år har jeg jobbet med «jakten» på fargene uten å bli opphengt i motivet. Jeg ville jobbe med akvarell og jeg lar meg lede inn i billedverden i utsikten her jeg bor. Jeg vet at jeg har lyst til å arbeide i gråtonene for å få det jeg vil.

Jeg er opptatt av skogen, dens variasjoner, men det binder meg i motivverdenen. Jeg vil ikke male trærne, skogbunnen, lys og skygge, perspektiv osv… jeg vil la meg lede inn i min verden og da tar jeg kameraet og fotograferer  skogen, som er ideen. Jeg må frigjøre meg fra motivet jeg ser, det er ikke meg… jeg vet at jeg vil jobbe med streker, valører og hus….

Her er huset fotografert og hvis jeg nå tenker disse to «motiv» over hverandre blir det slik.

Jeg ser at jeg nå er inne på det jeg vil uttrykke og slik ble den endelige akvarellen. Og det er ikke nok å bare male, format og komposisjon må også være på plass…. og så må jeg meditere meg inn i motivet, bli motivet og billeduttrykket.

Forenklingens kunst er viktig å lære seg og blir tema på kurset jeg skal holde på Nordiska Akvarellmuseet i juli, i år.
Alle fotoer er copyrighted TrondE BONO 2014

Fargeinspirasjon fra Barja- Colourinspiration from Barja

Jeg tror egentlig ikke på inspirasjon som drivkraft for å male. Inspirasjon kan være en innfallsvinkel til ikke å male, jeg er ikke inspirert idag- jeg tror på hardt arbeid, ikke bare for å arbeide men for å utvikle meg bedre…men inspirasjon finnes og jeg har full respekt for de som lar seg lede av inspirasjonens kraft.
Jeg kan også bli inspirert, med til å forske og utforske, som etter turen til Barja (fra forrige innlegg)

In english : I think really the inspiration as the driving force for painting. Inspiration can be a approach to not painting, I’m not inspired today-I believe in hard work, not only to work but to develop myself better … but inspiration there and I have full respect for those who are guided by inspiration force.

I can also be inspired by researching and exploring, that after the trip to Barja (from previous post)

Oliventrær og grav vegg

Detalj fra grav, med løve

Disse to fotoene ga meg umiddelbart behov for å lage fargeprøver og fargekombinasjoner jeg ikke har gjort på lenge:

These two photos are giving me immediate need to create swatches and color combinations I have not done in a long time:

Golden Barok Red og Fransk Ultramarine er en spennende kombinasjon og det gir fine skyggefarger. Golden Barok Red er en vakker varm og klar farge mens Fransk ultramarine gir den nødvendige kjøligheten i kalde skygger Denne kombinasjonen er det lenge siden jeg har gjort og satte umiddelbart igang tankevirksomheten.

Golden Barok Red and French Ultramarine is a great combination and it provides nice shade colors. Golden Barok Red is a beautiful warm and bright color while French ultramarine provide the necessary coolness in the cold shadows This combination is a long time since I’ve done and immediately started thinking.

Rå sienna og Fransk Ultramarine gir et streif av Oliventrærnes fargespill, en flott og avdempet kombinasjon. Rå Sienna er en av jordfargene og det betyr at den ikke har klarheten i seg, men den rette fargen for å fange oliventrærnes matte bladverk og stamme.

Raw Sienna and French Ultramarine gives a touch of olive trees are color range, a great subdued combination. Raw Sienna is one of earth colors and that means it does not have clarity, but the right color to catch the olives trees matte foliage and stem.

Sepia er en dyd av nødvendighet for å fremkalle mørket i veggen og i blanding med Fransk ultramarine gir det kjøligheten som er en kontrast til det varme lyset.

Sepia is a necessity of inducing the darkness of the wall and in admixture with French ultramarine gives coolness which is a contrast to the warm light.

Man kan da lure på hvorfor all denne bruk av Fransk Ultramarine, jo, motivet er «jordbundet» og det er Fransk Ultramarin også, jordens farge og tilhører ikke himmelen… men jorden. Og når jeg gjør mine fargenotater- prøver- bruker jeg alltid samme papir

One can then wonder why all this using French Ultramarine, yes, the subject is «terrestrial» and it’s also French Ultramarine, earth color, and does not belong to the sky … But the earth. And when I do my color notes-trying-I always use the same paper

Arbeidsnotater og mønster

Jeg ser jo at det er noe som er gjennomgående i det jeg driver med i maleriet: Mønster og repetitiv form, jeg ser det i det jeg fotograferer og. Det har nok sin grunn…

 
Det første fotoet har jeg tatt nede hos pottemakerne på stranden i Ghazie og det andre er fra taket i Hamamen i Bet ed Dine. Det er prikker satt i et repeterende system, strengt og vakkert.

 
Men se her er organiseringen brutt og det gir en annen spenning, men jeg ser maleriene mine i disse fotoene. Det første fotoet er tatt i Deir El Kammar og det andre på konditoriet her i landsbyen jeg bor.

Når jeg ser disse fotoene og mine arbeider så ser jeg også en annen kvalitet ved det jeg gjør, det tekstile, det var vel ikke uten grunn at jeg gikk et år på stofftrykk hos den danske  tekstilkunstneren Elsebeth Ralff i Bergen.

Alt man ser som kunstner er kilder til arbeidsnotater, jeg tror ikke på fantasi og kreativitet uten videre, bare hardt og systematisk arbeid ispedd med en passe dose «villskap».

 
Dette Pistasj fotoet er tatt på verkstedet mitt før jeg begynte med «snø» akvarellene og når jeg legger sammen alle fotoene med formene og fargene ser jeg hvor jeg har hentet billedelementene fra, ikke fra snøen, den er for vakker i seg selv…. i snø akvarellen som er under bearbeidelse finner du både lollipop stenger, negative keramiske hull, fargene fra pistasjene og kakene fra konditoren, slik er det å være kunstner…

Instagram og komposisjon

Etter å ha brukt Instagram litt så skjønner jeg at her er det mye å hente både på det tekniske planet og ikke minst på det kunstneriske. Som i dette fotoet av Siham hvor man har et kaos tema men det er komponert, legg merke til hvordan diagonalen løper og skaper balnase i uttrykket.

 
I det andre fotoet er det en helt annen form for komposisjon, hvor fordelingen av lus/ mørk  er det viktige. Samt at det er et annet «fortellende» uttrykk i fotoet. En mann som stolt viser fram sitt hjem, ett rom med blikktak og lyspunkter i taket.
 
Dette var to interessante komposisjoner for meg, to mennesker i to forskjellige sammenhenger, ser du likheten? I disse fotoene er midtakseprinsippet det gjeldende, likhet – ulikhet. Midtaksen er synlig og flyttet litt til høyre på det ene fotoet og venstre på det andre…
 
To ulike komposisjoner bygd på vertikallinjen. Jeg lærer mer og mer, igjen…

 

Instagram… etter mye om og men…

Nå er jeg på Instagram etter mye overveiing. Tenkt har jeg og det lenge på om det var noen vits å være der, men så fant vi ut… det er da en utmerket måte å vise min andre interesse på. Foto. For t jeg skulle klare å hamle opp med all denne teknologien så måtte jeg bestemme meg for følgende:

Jeg legger foreløpig ut KUN svart/ hvitt foto. Jeg bruker kun min Android htc og 3Mb størrelse. Jeg fotograferer KUN i svart/ hvitt og ikke i farge som blir omgjort. Kun bruke Inkwell som effekt i Instagram.

Det var godt, rett ut sagt deilig å bestemme seg for. Jeg liker å fotografere, jeg har egentlig alltid gjort det. Nå i denne «utforskingsfasen» blir det søppel og gode ting om hverandre, slik er det å lære. Det er kun via kunnskap det er mulig å bli bedre, man må studere. Som jeg sier når jeg har kurs i akvarell: det males altfor mye og studeres for lite…

 
Så bestemte jeg meg for kun å ta bilder av hva jeg liker, ikke hva jeg tror andre liker. Så her er de første forsøk jeg gjorde…her bor jeg…
 
Så er det utsikten fra mitt verksted som jeg har arbeidet med i mange år. Det nærmeste jeg har kommet å formidle dette huset i en eller annen form for kunst er som broderi på sko som ble laget i Libanon. Det andre fotoet på denne linjen er fra et KUNSTprosjekt jeg har drevet i mange år: Where did my shoes go… det fortsetter.
Da gjenstår det å se hvor jeg havner i dette mediet… som billedkunstner er det egentlig ganske fint med å bestemme seg for svart hvitt foto for da må jeg virkelig skjerpe meg i forhold til monokrom tenkning… hvor er oransje på gråskalaen osv… det lærer man mye om i forhold til fordeling av mørke og lys i komposisjoner.

Så er det en annen begrensning jeg liker, jeg må forholde meg til et kvadratisk format… det er utfordrende og spennende.

Du finner meg på – trondesin – på Instagram. Velkommen til å se min verden av Svart/ hvitt HTC Inkwell 3Mb fotoer.

 

… jeg liker bursdagen min…

Jeg inrømmer det, jeg liker å feire bursdagen min, det er ingen selvfølge at man blir eldre og at ett år har gått…jeg innrømmer at det er hyggelig med alle meldinger fra inn og utland…

Jeg innrømmer at jeg synes det er hyggelig å gjøre det trivelig i huset

På dette fotoet kan du se følgende kunst: tegning av Liv Dessen, akvareller av Otto Mulders, Rolf Monsen og Ole Kristian Solberg, skulptur av Turid Haye, glasslysestake av Kari Ulleberg, glassterrin av Vidar Koksvik, fløtemugge av Kari Mølstad, keramikkmugge av en av mine svenske favoritt keramikere Gunilla Råberg, en glassvase av den svenske glasskunstneren Kjell Engmann , keramikk lysestake av keramiker Johan Mæhlum, så er det en skål med lokk fra EMS keramikkverkstedet fra rundt 1958 og en artig mugge fra Hank verkstedet, noen gamle eggeglass har også kommet på hyllen…og kanskje du ser noe mer

Jeg inviterer ikke spesielt til bursdag, men det er hyggelig hvis noen kommer og jeg lager jo bløtkake…vil du ha oppskriften på sukkerbrødet mitt, sa du. Her kommer det besøk også.
 
Siden vi er i adventstiden ble dekorasjonen i fiolett og litt grønt…med mye godt inne i kaken.
 
Det ble en riktig hyggelig kveld…men i dag 5 desember er det arbeidsdag igjen og jeg har begynt på forsiden til en katalog jeg håper å få realisert til neste utstilling…her ser dere litt av hva jeg tenker…det gjenstår mye arbeid på Photoshop, men det går framover:
 
Ett tidlig utkast og det seneste og fryktelig mange imellom som ikke egner seg til visning. Så gjenstår det å se hva jeg ender opp med dog forhåpentligvis så blir katalogen til salgs i et begrenset opplag og er du interessert i ett eks så må du si fra… det er mulig jeg lager kun nummererte og signerte eksemplarer… og du tar ikke feil det er meg med startnummer 504…

Fortsettelsen på min historie…

Min historie kan skrives i mange ledd…her kommer litt fra barndom og oppvekst i Brumund. Jeg er usikker på om jeg har følt med som Ringsaksokning eller Hedmarking?

I dette huset vokste jeg opp, jeg kom hit som fireåring i 1960 og bodde her til jeg begynte på yrkesskole et annet sted i landet…fra dette huset har jeg mange gode minner, jeg kan ikke huske så mange som var det motsatte.
Sommerene ble tilbragt enten i Julussdalen eller i Vikersund.

Her er et foto av bestemor og bestefar sammen med Bjørn bror og Berit søster. Kortspilling …
Vio reiste også til Vikersund for å besøke våre besteforeldre der. Sommerene var alltid hyggelige med bading og overnatting på «bua». Her er et artig foto fra oss tre søsken på bading i Tyrifjorden. Det må ha vært rundt 1960- 61
 
Det var før søstera vår ( Aud Berit traff Bjørn som ble hennes mann. Her er han sammen med meg og Bjørn Bror på skitur på «sammarsfjøset» til Hanslien på Tranberg.

Jeg husker han og søstera vår kom fordi de prøvde å blidgjøre oss med Solo og metervis med lakrissnor…det virket.

Etter hvert som tiden går har jeg blitt mer opptatt av historien til min familie, hva har skjedd gjennom tiden. Jeg vet i dag at vi har slekt i USA og kanskje i Sverige…det driver jeg å undersøker akkurat nå…derfor er det kanskje ikke så rart at jeg akkurat i disse dager er i Sverige…

 
Det første fotoet er fra Håvelsrud sluser i Dalsland, det andre er utsikten min fra Studioet på Nordiska Akvarellmuseet nå på ettermiddagen…

Og her er det endelige beviset på at det har gått 50 år og at det jeg trodde passet ikke passer lengre… fotoet er tatt i Åmål som sikkert får deg til å tenke på en film. Jeg liker Åmål av helt andre grunner..

Det er ingen hemmelighet…..

Det er ingen hemmelighet at jeg liker å fotografere og jeg mener fotografere og ikke manipulere i Photoshop. Sant skal være sant og jeg har respekt for de som jobber med Photoshop og gjør de mest utrolig arbeider. Jeg liker bedre å utfordrer meg selv i å ta de fotoene som interesserer meg. Jeg har forkjærlighet for visse temaer: vann, skog, portretter på min måte og litt til…

Vannets bevegelse fasinerer, her var det som om en «masse» som omsvøpte en stein. Forsiktig kjærtegn i møte mellom noe bevegelig og noe fast.

Jeg kan sitte lenge å studere vannets rytme, hvordan bevegelsene lager mønster. Det er ingen bedre til dette enn maleren Gustav Fjæstad

Inne ved land…vakre fargekombinasjoner, duvende bevegelse og jeg tenker at en dag så må jeg bare ta med meg malesakene ved vannet og studere…

Og jeg endte opp her i min lille fotoseanse i går. Jeg inrømmer at jeg liker mine foto best når de beveger seg mot abstraksjonen…når du ikke lenger vet hva det er eller kan forstå hva det er … da trives jeg