Det nærmer seg

Lørdag 6 september kl. 1400 åpner jeg separatutstilling i Kunstbanken- Hedmark kunstsenter på Hamar. Det er faktisk 5 år siden jeg stilte ut mine arbeider  i distriktet. Det blir spennende. Denne utstillingen har blitt litt annerledes enn det som var utgangspunktet… nok engang kom jeg til at akvarellene gikk for lett og ble totalt intetsigende. Det var «pene» «akseptable» «salgbare» akvareller, men fullstendig uten innhold. Å selge er ingen drivkraft for meg, den ligger et helt annet sted. Det er ikke meg.  Så jeg måtte revurdere hele utstillingstanken, dette er over to år siden…. Jeg hadde fått utstillingen med akvareller så det må jo være med og alle bildene som er på utstillingen har startet som akvareller selv om noen har endt opp som korsstingsbroderier, tegninger, foto, collager osv…

Dette heter «Cooperstown» og er en blanding mellom tegning og collage.

Utstillingen blir direkte og personlig, glad og kanskje litt vemodig.

Dette bildet har fått tittelen «Beirut» og er en ren akvarell. Det kommer andre akvareller og.
Når jeg begynte arbeidet mot utstillingen sto det helt klart for meg at dette kom til å bli surr- ikke kaos.  Dermed var utstillingstittelen på plass: SURR. Surr handler om alle de tanker og emosjoner som farer igjennom hjernen i løpet av en dag som gjør at jeg ikke kan male akvareller med innhold. Da må hjernen være ren og uforstyrret slik at jeg kan uttrykke det jeg vil…

Utstillingen blir et personlig portrett av hva jeg gjennomlever og tenker på… alt på 20 x 20 cm.

Jeg ønsker deg velkommen til utstillingen og er spent på om bildene skaper samtaler- glede- sorg- latter- gjenkjensel eller kanskje ingenting.

«Kunstnerens hus» akvarell og broderi i skjønn forening.

 

Kurs og utstilling i Sverige

Også dette år ble det kurs på Nordiska akvarellmuseet i Skärhamn på Bohusläns kysten. Vi hadde en riktig fin tur nedover med den sedvanlige overnattingen i vakre Åmål.

 
Her er et foto fra museet og et foto av båter som speiler seg i glassveggen på museet.

Denne gangen var «Forenklingens kraft» tema på kurset. Det ble jobbet fra tidlig morgen til sen kveld. Denne gangen var det deltagere fra Norge, Sverige og Danmark. Det er utrolig hyggelig og fint for utveksling av ideer osv. Kurset var delt opp i tre dager med teori, praksis og demonstrasjoner, diskusjoner og litt gjennomgang av deltagernes arbeider. Her kommer to «ryddige» fotoer:
 
Takk til Nordiska Akvarellmuseet som vil ha meg som «kursledare».

På Nordiska Akvarellmuseet er det akkurat nå en utstilling med Lars Lerin akvareller (litt blanding av andre saker også). Planen var at vi skulle ta for oss et av hans arbeider og snakke om det, MEN det gikk ikke. Det var så utrolig mye folk og så mange høylytte som kommenterte om » hvor fantastisk» dette var. Vi snakket om en akvarell som var brukt på en plakat istedenfor.
 
Det ble slik etter hvert at man ikke kunne se arbeidene i fred og ro… jeg har full forståelse for at man vil se Lerins arbeider. De er teknisk gode. Men jeg klarte å se litt i ett stille øyeblikk, og jeg tenkte på: hva har publikum egentlig sett?

Innlegget vil nok bli redigert flere ganger så følg med.

Det diskuteres- Discussions

Fra tid til annen dukker det stadig opp diskusjoner på Facebook og andre sosiale medier om følgende tema: Artist or Copyist. Diskusjonene som går handler mye om at man kopierer andres fotoer og lager «malerier» fra fotoene, noen kopierer for at man ikke har egne motiv, andre kopierer for at de synes det er fint og noen kopierer for at de vil selge. En av mine «facebook venner» fra utlandet har virkelig diskutert saken og det har vært interessant å følge med på fra mange ulike vinkler. Hun dro i gang diskusjonen fordi hun var grundig lei av å bli kopiert uten å bli kredditert. Nei nå må jeg sette inn et foto….
 
Dette er bare et inspirasjonsfoto for mine egne arbeider.

OK, jeg skal tilkjennegi mine holdninger om saken.
1. Det er helt greit å kopiere så lenge det er til eget bruk og man tilkjennegir kilden, HVIS man bringer arbeide ut i det offentlige rom. Man kan lære utrolig mye av å kopiere/ studere andre. Det gjelder teknikk- papirkvaliteter osv. Andres arbeider kan være ideskapende for en selv.
2. Gjør aldri andres verk til sine egne.
3. Er fotoene opphavsbeskyttet av BONO eller andre opphavsrettigheter i utlandet, styrer man langt unna- man kan risikere å på krav om erstatning hvis man kopierer.
4. Det er å anbefale å gå på studiereise i seg selv for å finne sitt utrykk… alle har vi en kreativ nerve, det handler om å finne den…

… hva gjør jeg, jo jeg arbeider med ett tema så lenge at neste tema kommer seilende av seg selv. Ett eksempel, i 8 år holdt jeg på med en horisontal åkerlinje , om igjen og om igjen, til det kjedsommelige. Noen arbeider ble gode og hadde det utrykket/ stemningen jeg ville ha.

Dette arbeidet gikk ikke gjennom mitt nåløye og har aldri vært vist, jeg har det og skal jobbe videre med det…

Sakte men sikkert kom det loddrette streker inn i horisont bildene, det var de kuttede kornaksene på jordet utenfor mitt vindu som plutselig ble motivet… og de gikk mer og mer over til å bli hus. Da fikk jeg en tankevekker… og hvordan skal man jobbe med hus, som metafor, uten å bli sammenlignet med en norsk kunstner som nesten utelukkende maler hus…

Kveldslys 38 x 56

strekene ble tykkere og flere etter hvert som årene gikk… og det kommer et streif av Middelhav inn i uttrykket. Nå er det nesten ingen linjer igjen…

Og husene ble plutselig bakgrunn for snøvær og prikkene er iferd med å introdusere seg i min motivverden….

… hvordan dette ender er jeg usikker på men jeg kan si så mye at nå blir det stadig flere hull i mine akvarellpapir…
Det går an å gå fra å være copyist til artist… hvis det er noe mål i seg selv. Man kan lære mye av andres arbeider- men da må man studere- for tiden studerer jeg Louise Bourgeois og hennes malerier på papir, hvordan hun utnytter den rosa fargen- tørt og vått papir. Her er en link så du ser hva hun gjør http://www.rbge.org.uk/the-gardens/edinburgh/inverleith-house/archive-exhibitions/inverleith-house-archive-main-programme/2008/louise-bourgeois-new-drawings . Jeg er medlem av Bono.

 

 

 

Samtidsakvarell- Contemporary watercolours

Jeg sitter å tenker på watercolour- akvarell og gjorde denne «akvarellen»

Det er ikke ofte man kommer over noe som er skrevet om samtidsakvarell, men her er en ganske interessant nettadresse for 5 engelske samtidsmalerer innen akvarell: http://watercolor.net/british-contemporary/

Malere som går litt utenfor det oppleste og vedtatte innen akvarellen er: Adam Saks fra Danmark, Bernd Koberling fra Tyskland, David Dupuis og Kara Walker fra USA, Jukka Korkeila fra Finland og flere…

Og jeg sitter å tenker på: hva skal til for å bringe akvarellen som malemedium litt videre, har du noen ide?

Frigjøring fra motivet- liberation from the subject

Det er lett at man blir «offer » for et motiv, uten å kunne gå inn i motivet. Da blir billeduttrykket kun et bilde og ikke noe utrykk. I mange år har jeg jobbet med «jakten» på fargene uten å bli opphengt i motivet. Jeg ville jobbe med akvarell og jeg lar meg lede inn i billedverden i utsikten her jeg bor. Jeg vet at jeg har lyst til å arbeide i gråtonene for å få det jeg vil.

Jeg er opptatt av skogen, dens variasjoner, men det binder meg i motivverdenen. Jeg vil ikke male trærne, skogbunnen, lys og skygge, perspektiv osv… jeg vil la meg lede inn i min verden og da tar jeg kameraet og fotograferer  skogen, som er ideen. Jeg må frigjøre meg fra motivet jeg ser, det er ikke meg… jeg vet at jeg vil jobbe med streker, valører og hus….

Her er huset fotografert og hvis jeg nå tenker disse to «motiv» over hverandre blir det slik.

Jeg ser at jeg nå er inne på det jeg vil uttrykke og slik ble den endelige akvarellen. Og det er ikke nok å bare male, format og komposisjon må også være på plass…. og så må jeg meditere meg inn i motivet, bli motivet og billeduttrykket.

Forenklingens kunst er viktig å lære seg og blir tema på kurset jeg skal holde på Nordiska Akvarellmuseet i juli, i år.
Alle fotoer er copyrighted TrondE BONO 2014

… å være nysgjerrig- to be curious

… jeg er ingen billedprodusent, det jeg gjør tar utrolig lang tid både mentalt og fysisk… noen ganger setter arbeider i gang andre prosesser enn de jeg hadde tenkt. for eksempel:

En bitteliten skisse på bare noen centimeter, men en viktig skisse ble det.

Denne lille skissen ble viktig for meg, den ga meg ideene til snøprikk uttrykkene. Siden jeg arbeider med akvarell var det nærliggende å gå videre med ideen…

Turkis vinter

Slik ble akvarellen, etter mange lags arbeid, men det stoppet ikke der… av å til ser man i billeduttrykket at det ville vært interessant å prøve ut uttrykket i et annet materiale, som tenkt så gjort, i tekstil:

Turkis vintersnø- tekstilt broderi

Når jeg vurderer andre materialer går jeg oftest til det som pirrer min nysgjerrighet mest, både teknisk og kunstnerisk. Jeg er så utrolig heldig at jeg har en dame her i Libanon som er en utrolig god broderi teknikker og er interessert i kunst, det er en kombinasjon som passer meg utmerket. Vi møttes , vi diskuterte, vi snakket fram og tilbake om mulige løsninger i utførelse før bestemmelsene ble tatt.

Turkis vinter og Turkis vintersnø – akvarell og tekstil

Her kan du se begge utrykkene, fotoene yter ikke full rettferdighet men arbeidene kommer kanskje på utstillingen i september , Hedmark Kunstsenter- Hamar, og da kan du se originalene.

Så er det på sin plass og rette en stor og uforbeholden takk til Mary  i Libanon som har brodert: Turkis vintersnø. Billedflaten er brodert i tynt ullgarn fra Hillesvåg fabrikker og snøprikkene er gjort i mercerisert bomull (litt blankt).

Fargeinspirasjon fra Barja- Colourinspiration from Barja

Jeg tror egentlig ikke på inspirasjon som drivkraft for å male. Inspirasjon kan være en innfallsvinkel til ikke å male, jeg er ikke inspirert idag- jeg tror på hardt arbeid, ikke bare for å arbeide men for å utvikle meg bedre…men inspirasjon finnes og jeg har full respekt for de som lar seg lede av inspirasjonens kraft.
Jeg kan også bli inspirert, med til å forske og utforske, som etter turen til Barja (fra forrige innlegg)

In english : I think really the inspiration as the driving force for painting. Inspiration can be a approach to not painting, I’m not inspired today-I believe in hard work, not only to work but to develop myself better … but inspiration there and I have full respect for those who are guided by inspiration force.

I can also be inspired by researching and exploring, that after the trip to Barja (from previous post)

Oliventrær og grav vegg

Detalj fra grav, med løve

Disse to fotoene ga meg umiddelbart behov for å lage fargeprøver og fargekombinasjoner jeg ikke har gjort på lenge:

These two photos are giving me immediate need to create swatches and color combinations I have not done in a long time:

Golden Barok Red og Fransk Ultramarine er en spennende kombinasjon og det gir fine skyggefarger. Golden Barok Red er en vakker varm og klar farge mens Fransk ultramarine gir den nødvendige kjøligheten i kalde skygger Denne kombinasjonen er det lenge siden jeg har gjort og satte umiddelbart igang tankevirksomheten.

Golden Barok Red and French Ultramarine is a great combination and it provides nice shade colors. Golden Barok Red is a beautiful warm and bright color while French ultramarine provide the necessary coolness in the cold shadows This combination is a long time since I’ve done and immediately started thinking.

Rå sienna og Fransk Ultramarine gir et streif av Oliventrærnes fargespill, en flott og avdempet kombinasjon. Rå Sienna er en av jordfargene og det betyr at den ikke har klarheten i seg, men den rette fargen for å fange oliventrærnes matte bladverk og stamme.

Raw Sienna and French Ultramarine gives a touch of olive trees are color range, a great subdued combination. Raw Sienna is one of earth colors and that means it does not have clarity, but the right color to catch the olives trees matte foliage and stem.

Sepia er en dyd av nødvendighet for å fremkalle mørket i veggen og i blanding med Fransk ultramarine gir det kjøligheten som er en kontrast til det varme lyset.

Sepia is a necessity of inducing the darkness of the wall and in admixture with French ultramarine gives coolness which is a contrast to the warm light.

Man kan da lure på hvorfor all denne bruk av Fransk Ultramarine, jo, motivet er «jordbundet» og det er Fransk Ultramarin også, jordens farge og tilhører ikke himmelen… men jorden. Og når jeg gjør mine fargenotater- prøver- bruker jeg alltid samme papir

One can then wonder why all this using French Ultramarine, yes, the subject is «terrestrial» and it’s also French Ultramarine, earth color, and does not belong to the sky … But the earth. And when I do my color notes-trying-I always use the same paper

Arbeidsnotater og mønster

Jeg ser jo at det er noe som er gjennomgående i det jeg driver med i maleriet: Mønster og repetitiv form, jeg ser det i det jeg fotograferer og. Det har nok sin grunn…

 
Det første fotoet har jeg tatt nede hos pottemakerne på stranden i Ghazie og det andre er fra taket i Hamamen i Bet ed Dine. Det er prikker satt i et repeterende system, strengt og vakkert.

 
Men se her er organiseringen brutt og det gir en annen spenning, men jeg ser maleriene mine i disse fotoene. Det første fotoet er tatt i Deir El Kammar og det andre på konditoriet her i landsbyen jeg bor.

Når jeg ser disse fotoene og mine arbeider så ser jeg også en annen kvalitet ved det jeg gjør, det tekstile, det var vel ikke uten grunn at jeg gikk et år på stofftrykk hos den danske  tekstilkunstneren Elsebeth Ralff i Bergen.

Alt man ser som kunstner er kilder til arbeidsnotater, jeg tror ikke på fantasi og kreativitet uten videre, bare hardt og systematisk arbeid ispedd med en passe dose «villskap».

 
Dette Pistasj fotoet er tatt på verkstedet mitt før jeg begynte med «snø» akvarellene og når jeg legger sammen alle fotoene med formene og fargene ser jeg hvor jeg har hentet billedelementene fra, ikke fra snøen, den er for vakker i seg selv…. i snø akvarellen som er under bearbeidelse finner du både lollipop stenger, negative keramiske hull, fargene fra pistasjene og kakene fra konditoren, slik er det å være kunstner…

Arbeidsnotater og bearbeiding

I går, eller var det dagen før, ja det tror jeg det var at jeg gjorde disse små arbeidsnotatene. Det er noe jeg har tenkt på lenge å arbeide med prikker. Ikke det at jeg ikke har gjort det før, senest i Litauen og de «små» prikkene ble stilt ut på Galleri Sofa i Druskininkai. Det var et steds spesifikt verk med 67 akvareller gjort under en uke, det var mange timers arbeid natt og dag …

Men siden jeg er opptatt av snø og vinter var det naturlig å gå inn på prikkene som snø som faller… interessant fordi jeg har alltid vært opptatt av flaten som billedelement. Det er utfordringen. Det vil si at jeg ikke har vært opptatt av hverken forgrunn, mellomgrunn eller bakgrunn som er den «klassiske» tenkningen rundt billedoppbyggingen. Nå tenkte jeg at det var på tide å forene disse 3 elementene litt mer som «gardiner» som henger lag på lag. Det er jo også akvarellens vesen… teknisk har jeg arbeidet med «blotching», pigmentflyt i mye vann (moderne akvarellteknikk) ,Hakepensler og lavering.

 

Dette billed utrykket er langt fra ferdig, men starten ser ikke så verst ut. Jeg har begynt å «myke opp» snøprikkene. Det er tekniske utfordringer i dette arbeidet som ennå ikke er løst, men blir det bra kommer det på utstillingen i september…

Ennå er det noen komposisjonsutfordringer i arbeidet.

Det er en utfordring å gjøre arbeidsnotater og føre dem over til et ferdig verk, men spennende er det..

Fra skisser til resultat

I dag har det vært en fin dag på verkstedet, jeg har jobbet
 
Jeg startet dagen med å gjøre noen enkle arbeidsnotater av hva jeg tenker på i komposisjon og tema. Jeg har alltid med meg en liten bok som jeg gjør notater i. Disse notatene for i dag ble enklere enn hva jeg vanligvis gjør, som oftest beskriver jeg arbeidet med ord for å ikke binde meg opp til hverken farger eller uttrykk… nå skjedde det noe litt mer uvanlig, jeg hadde klare bilder av hva jeg ville…

Men først gjorde jeg en Roggbif for å klargjøre meg for fargene. Dette systemet er godt å gjøre innimellom så man har fargene friske i tankegangen… for meg gjør det valget av farger enklere, andre har sine metoder

Da er jeg i gang og hvis du ser tilbake så følger jeg ikke slavisk arbeidsnotatet, jeg legger til og trekker fra… og det er «bjørkeskogen om vinteren» hjemme som fasinerer meg her jeg sitter ved appelsinlundene.

Arbeidet er langt fra klart men hvis det blir kommer det kanskje på utstillingen til høsten… disse «bjørkebildene» blir nok til en serie, for jeg har flere underveis.

Jeg jobber med å etterstrebe en enkelhet som har uttrykk