SURR- en bok

Til utstillingsåpningen 6  september kommer det bok, sist gang var i 2009. Det er allerede 5 år siden

Boken har fått tittelen SURR som henspeiler på den prosessen utstillingen har blitt. SURR er delt inn i ulike kapitler- Kvadratet- Natur- Fiber- Kropp – Historien… og litt til. Her er en collage som er i boken og som selvfølgelig er i utstillingen. Denne befinner seg unner kapitlet- Kropp

Boken har blitt veldig ærlig og  personlig og forteller historiene om mitt liv. Collagen jeg viser her har hatt en turbulent historie. Den kan du få vite hvis du spør.

Kapitlet -Fiber har vært veldig interessant å jobbe med. Her er et eksempel som du får sett i orginal:

Dette er et korstingsbroderi jeg satt med i vinter og du tenker kanskje, hvorfor korssting? Jo… jeg begynte å tenke på meg selv som korssting. Hvordan ville jeg bli seende ut da? Da ble tankene mine helt oppslukt av det, da vare det bare en ting å gjøre. Broder…
En bok har en forside- rygg og bakside. Baksiden ser du her…

Dette er  designet av Robert Khoury og jeg ble veldig fornøyd. Boken er på 72 sider og finnes i 400 eksemplarer, det er det og den blir nok ikke trykket opp igjen. Er du interessert i et ett eksemplar, gi meg beskjed på tronde@tronde.no eller kom på utstillingen i Kunstbanken- Hedmark kunstsenter på Hamar.

 

Det nærmer seg

Lørdag 6 september kl. 1400 åpner jeg separatutstilling i Kunstbanken- Hedmark kunstsenter på Hamar. Det er faktisk 5 år siden jeg stilte ut mine arbeider  i distriktet. Det blir spennende. Denne utstillingen har blitt litt annerledes enn det som var utgangspunktet… nok engang kom jeg til at akvarellene gikk for lett og ble totalt intetsigende. Det var «pene» «akseptable» «salgbare» akvareller, men fullstendig uten innhold. Å selge er ingen drivkraft for meg, den ligger et helt annet sted. Det er ikke meg.  Så jeg måtte revurdere hele utstillingstanken, dette er over to år siden…. Jeg hadde fått utstillingen med akvareller så det må jo være med og alle bildene som er på utstillingen har startet som akvareller selv om noen har endt opp som korsstingsbroderier, tegninger, foto, collager osv…

Dette heter «Cooperstown» og er en blanding mellom tegning og collage.

Utstillingen blir direkte og personlig, glad og kanskje litt vemodig.

Dette bildet har fått tittelen «Beirut» og er en ren akvarell. Det kommer andre akvareller og.
Når jeg begynte arbeidet mot utstillingen sto det helt klart for meg at dette kom til å bli surr- ikke kaos.  Dermed var utstillingstittelen på plass: SURR. Surr handler om alle de tanker og emosjoner som farer igjennom hjernen i løpet av en dag som gjør at jeg ikke kan male akvareller med innhold. Da må hjernen være ren og uforstyrret slik at jeg kan uttrykke det jeg vil…

Utstillingen blir et personlig portrett av hva jeg gjennomlever og tenker på… alt på 20 x 20 cm.

Jeg ønsker deg velkommen til utstillingen og er spent på om bildene skaper samtaler- glede- sorg- latter- gjenkjensel eller kanskje ingenting.

«Kunstnerens hus» akvarell og broderi i skjønn forening.

 

Frigjøring fra motivet- liberation from the subject

Det er lett at man blir «offer » for et motiv, uten å kunne gå inn i motivet. Da blir billeduttrykket kun et bilde og ikke noe utrykk. I mange år har jeg jobbet med «jakten» på fargene uten å bli opphengt i motivet. Jeg ville jobbe med akvarell og jeg lar meg lede inn i billedverden i utsikten her jeg bor. Jeg vet at jeg har lyst til å arbeide i gråtonene for å få det jeg vil.

Jeg er opptatt av skogen, dens variasjoner, men det binder meg i motivverdenen. Jeg vil ikke male trærne, skogbunnen, lys og skygge, perspektiv osv… jeg vil la meg lede inn i min verden og da tar jeg kameraet og fotograferer  skogen, som er ideen. Jeg må frigjøre meg fra motivet jeg ser, det er ikke meg… jeg vet at jeg vil jobbe med streker, valører og hus….

Her er huset fotografert og hvis jeg nå tenker disse to «motiv» over hverandre blir det slik.

Jeg ser at jeg nå er inne på det jeg vil uttrykke og slik ble den endelige akvarellen. Og det er ikke nok å bare male, format og komposisjon må også være på plass…. og så må jeg meditere meg inn i motivet, bli motivet og billeduttrykket.

Forenklingens kunst er viktig å lære seg og blir tema på kurset jeg skal holde på Nordiska Akvarellmuseet i juli, i år.
Alle fotoer er copyrighted TrondE BONO 2014

Fargeinspirasjon fra Barja- Colourinspiration from Barja

Jeg tror egentlig ikke på inspirasjon som drivkraft for å male. Inspirasjon kan være en innfallsvinkel til ikke å male, jeg er ikke inspirert idag- jeg tror på hardt arbeid, ikke bare for å arbeide men for å utvikle meg bedre…men inspirasjon finnes og jeg har full respekt for de som lar seg lede av inspirasjonens kraft.
Jeg kan også bli inspirert, med til å forske og utforske, som etter turen til Barja (fra forrige innlegg)

In english : I think really the inspiration as the driving force for painting. Inspiration can be a approach to not painting, I’m not inspired today-I believe in hard work, not only to work but to develop myself better … but inspiration there and I have full respect for those who are guided by inspiration force.

I can also be inspired by researching and exploring, that after the trip to Barja (from previous post)

Oliventrær og grav vegg

Detalj fra grav, med løve

Disse to fotoene ga meg umiddelbart behov for å lage fargeprøver og fargekombinasjoner jeg ikke har gjort på lenge:

These two photos are giving me immediate need to create swatches and color combinations I have not done in a long time:

Golden Barok Red og Fransk Ultramarine er en spennende kombinasjon og det gir fine skyggefarger. Golden Barok Red er en vakker varm og klar farge mens Fransk ultramarine gir den nødvendige kjøligheten i kalde skygger Denne kombinasjonen er det lenge siden jeg har gjort og satte umiddelbart igang tankevirksomheten.

Golden Barok Red and French Ultramarine is a great combination and it provides nice shade colors. Golden Barok Red is a beautiful warm and bright color while French ultramarine provide the necessary coolness in the cold shadows This combination is a long time since I’ve done and immediately started thinking.

Rå sienna og Fransk Ultramarine gir et streif av Oliventrærnes fargespill, en flott og avdempet kombinasjon. Rå Sienna er en av jordfargene og det betyr at den ikke har klarheten i seg, men den rette fargen for å fange oliventrærnes matte bladverk og stamme.

Raw Sienna and French Ultramarine gives a touch of olive trees are color range, a great subdued combination. Raw Sienna is one of earth colors and that means it does not have clarity, but the right color to catch the olives trees matte foliage and stem.

Sepia er en dyd av nødvendighet for å fremkalle mørket i veggen og i blanding med Fransk ultramarine gir det kjøligheten som er en kontrast til det varme lyset.

Sepia is a necessity of inducing the darkness of the wall and in admixture with French ultramarine gives coolness which is a contrast to the warm light.

Man kan da lure på hvorfor all denne bruk av Fransk Ultramarine, jo, motivet er «jordbundet» og det er Fransk Ultramarin også, jordens farge og tilhører ikke himmelen… men jorden. Og når jeg gjør mine fargenotater- prøver- bruker jeg alltid samme papir

One can then wonder why all this using French Ultramarine, yes, the subject is «terrestrial» and it’s also French Ultramarine, earth color, and does not belong to the sky … But the earth. And when I do my color notes-trying-I always use the same paper

Arbeidsnotater og mønster

Jeg ser jo at det er noe som er gjennomgående i det jeg driver med i maleriet: Mønster og repetitiv form, jeg ser det i det jeg fotograferer og. Det har nok sin grunn…

 
Det første fotoet har jeg tatt nede hos pottemakerne på stranden i Ghazie og det andre er fra taket i Hamamen i Bet ed Dine. Det er prikker satt i et repeterende system, strengt og vakkert.

 
Men se her er organiseringen brutt og det gir en annen spenning, men jeg ser maleriene mine i disse fotoene. Det første fotoet er tatt i Deir El Kammar og det andre på konditoriet her i landsbyen jeg bor.

Når jeg ser disse fotoene og mine arbeider så ser jeg også en annen kvalitet ved det jeg gjør, det tekstile, det var vel ikke uten grunn at jeg gikk et år på stofftrykk hos den danske  tekstilkunstneren Elsebeth Ralff i Bergen.

Alt man ser som kunstner er kilder til arbeidsnotater, jeg tror ikke på fantasi og kreativitet uten videre, bare hardt og systematisk arbeid ispedd med en passe dose «villskap».

 
Dette Pistasj fotoet er tatt på verkstedet mitt før jeg begynte med «snø» akvarellene og når jeg legger sammen alle fotoene med formene og fargene ser jeg hvor jeg har hentet billedelementene fra, ikke fra snøen, den er for vakker i seg selv…. i snø akvarellen som er under bearbeidelse finner du både lollipop stenger, negative keramiske hull, fargene fra pistasjene og kakene fra konditoren, slik er det å være kunstner…

Arbeidsnotater og bearbeiding

I går, eller var det dagen før, ja det tror jeg det var at jeg gjorde disse små arbeidsnotatene. Det er noe jeg har tenkt på lenge å arbeide med prikker. Ikke det at jeg ikke har gjort det før, senest i Litauen og de «små» prikkene ble stilt ut på Galleri Sofa i Druskininkai. Det var et steds spesifikt verk med 67 akvareller gjort under en uke, det var mange timers arbeid natt og dag …

Men siden jeg er opptatt av snø og vinter var det naturlig å gå inn på prikkene som snø som faller… interessant fordi jeg har alltid vært opptatt av flaten som billedelement. Det er utfordringen. Det vil si at jeg ikke har vært opptatt av hverken forgrunn, mellomgrunn eller bakgrunn som er den «klassiske» tenkningen rundt billedoppbyggingen. Nå tenkte jeg at det var på tide å forene disse 3 elementene litt mer som «gardiner» som henger lag på lag. Det er jo også akvarellens vesen… teknisk har jeg arbeidet med «blotching», pigmentflyt i mye vann (moderne akvarellteknikk) ,Hakepensler og lavering.

 

Dette billed utrykket er langt fra ferdig, men starten ser ikke så verst ut. Jeg har begynt å «myke opp» snøprikkene. Det er tekniske utfordringer i dette arbeidet som ennå ikke er løst, men blir det bra kommer det på utstillingen i september…

Ennå er det noen komposisjonsutfordringer i arbeidet.

Det er en utfordring å gjøre arbeidsnotater og føre dem over til et ferdig verk, men spennende er det..

Fra skisser til resultat

I dag har det vært en fin dag på verkstedet, jeg har jobbet
 
Jeg startet dagen med å gjøre noen enkle arbeidsnotater av hva jeg tenker på i komposisjon og tema. Jeg har alltid med meg en liten bok som jeg gjør notater i. Disse notatene for i dag ble enklere enn hva jeg vanligvis gjør, som oftest beskriver jeg arbeidet med ord for å ikke binde meg opp til hverken farger eller uttrykk… nå skjedde det noe litt mer uvanlig, jeg hadde klare bilder av hva jeg ville…

Men først gjorde jeg en Roggbif for å klargjøre meg for fargene. Dette systemet er godt å gjøre innimellom så man har fargene friske i tankegangen… for meg gjør det valget av farger enklere, andre har sine metoder

Da er jeg i gang og hvis du ser tilbake så følger jeg ikke slavisk arbeidsnotatet, jeg legger til og trekker fra… og det er «bjørkeskogen om vinteren» hjemme som fasinerer meg her jeg sitter ved appelsinlundene.

Arbeidet er langt fra klart men hvis det blir kommer det kanskje på utstillingen til høsten… disse «bjørkebildene» blir nok til en serie, for jeg har flere underveis.

Jeg jobber med å etterstrebe en enkelhet som har uttrykk

Et stykke fra snø og is…

Akkurat nå er jeg et stykke fra snø og is.. men blant sitroner og appelsiner.. er jeg i gang igjen på verkstedet. Akvarellen kaller… maleriets dronning

 
Utenfor vinduet har jeg en bjørkelund, denne har jeg sett på i månedsvis og jeg måtte hit ned for å starte billedserien om disse bjørkene. Foreløpig blir det bare rot og utprøving.

 
Jeg har startet to arbeider… og jeg har det mest perfekte «blotching»/ utsparings papiret, en gammel fransk bok fra 1907, den slipper gjennom fargen akkurat slik jeg vil og ta det helt med ro, dette er ikke collage eller forsøk på collage.

Hvordan og hvor mye farge som slipper gjennom papir er en teknisk interesant teknikk, men uten en grunnleggende komposisjon fungerer den ikke… nå får vi se hvordan det går med disse arbeidene… kanskje kommer de på utstillingen i Kunstbanken- Hamar til høsten.

Instagram og komposisjon

Etter å ha brukt Instagram litt så skjønner jeg at her er det mye å hente både på det tekniske planet og ikke minst på det kunstneriske. Som i dette fotoet av Siham hvor man har et kaos tema men det er komponert, legg merke til hvordan diagonalen løper og skaper balnase i uttrykket.

 
I det andre fotoet er det en helt annen form for komposisjon, hvor fordelingen av lus/ mørk  er det viktige. Samt at det er et annet «fortellende» uttrykk i fotoet. En mann som stolt viser fram sitt hjem, ett rom med blikktak og lyspunkter i taket.
 
Dette var to interessante komposisjoner for meg, to mennesker i to forskjellige sammenhenger, ser du likheten? I disse fotoene er midtakseprinsippet det gjeldende, likhet – ulikhet. Midtaksen er synlig og flyttet litt til høyre på det ene fotoet og venstre på det andre…
 
To ulike komposisjoner bygd på vertikallinjen. Jeg lærer mer og mer, igjen…

 

Instagram… etter mye om og men…

Nå er jeg på Instagram etter mye overveiing. Tenkt har jeg og det lenge på om det var noen vits å være der, men så fant vi ut… det er da en utmerket måte å vise min andre interesse på. Foto. For t jeg skulle klare å hamle opp med all denne teknologien så måtte jeg bestemme meg for følgende:

Jeg legger foreløpig ut KUN svart/ hvitt foto. Jeg bruker kun min Android htc og 3Mb størrelse. Jeg fotograferer KUN i svart/ hvitt og ikke i farge som blir omgjort. Kun bruke Inkwell som effekt i Instagram.

Det var godt, rett ut sagt deilig å bestemme seg for. Jeg liker å fotografere, jeg har egentlig alltid gjort det. Nå i denne «utforskingsfasen» blir det søppel og gode ting om hverandre, slik er det å lære. Det er kun via kunnskap det er mulig å bli bedre, man må studere. Som jeg sier når jeg har kurs i akvarell: det males altfor mye og studeres for lite…

 
Så bestemte jeg meg for kun å ta bilder av hva jeg liker, ikke hva jeg tror andre liker. Så her er de første forsøk jeg gjorde…her bor jeg…
 
Så er det utsikten fra mitt verksted som jeg har arbeidet med i mange år. Det nærmeste jeg har kommet å formidle dette huset i en eller annen form for kunst er som broderi på sko som ble laget i Libanon. Det andre fotoet på denne linjen er fra et KUNSTprosjekt jeg har drevet i mange år: Where did my shoes go… det fortsetter.
Da gjenstår det å se hvor jeg havner i dette mediet… som billedkunstner er det egentlig ganske fint med å bestemme seg for svart hvitt foto for da må jeg virkelig skjerpe meg i forhold til monokrom tenkning… hvor er oransje på gråskalaen osv… det lærer man mye om i forhold til fordeling av mørke og lys i komposisjoner.

Så er det en annen begrensning jeg liker, jeg må forholde meg til et kvadratisk format… det er utfordrende og spennende.

Du finner meg på – trondesin – på Instagram. Velkommen til å se min verden av Svart/ hvitt HTC Inkwell 3Mb fotoer.