SURR- en bok

Til utstillingsåpningen 6  september kommer det bok, sist gang var i 2009. Det er allerede 5 år siden

Boken har fått tittelen SURR som henspeiler på den prosessen utstillingen har blitt. SURR er delt inn i ulike kapitler- Kvadratet- Natur- Fiber- Kropp – Historien… og litt til. Her er en collage som er i boken og som selvfølgelig er i utstillingen. Denne befinner seg unner kapitlet- Kropp

Boken har blitt veldig ærlig og  personlig og forteller historiene om mitt liv. Collagen jeg viser her har hatt en turbulent historie. Den kan du få vite hvis du spør.

Kapitlet -Fiber har vært veldig interessant å jobbe med. Her er et eksempel som du får sett i orginal:

Dette er et korstingsbroderi jeg satt med i vinter og du tenker kanskje, hvorfor korssting? Jo… jeg begynte å tenke på meg selv som korssting. Hvordan ville jeg bli seende ut da? Da ble tankene mine helt oppslukt av det, da vare det bare en ting å gjøre. Broder…
En bok har en forside- rygg og bakside. Baksiden ser du her…

Dette er  designet av Robert Khoury og jeg ble veldig fornøyd. Boken er på 72 sider og finnes i 400 eksemplarer, det er det og den blir nok ikke trykket opp igjen. Er du interessert i et ett eksemplar, gi meg beskjed på tronde@tronde.no eller kom på utstillingen i Kunstbanken- Hedmark kunstsenter på Hamar.

 

… å være nysgjerrig- to be curious

… jeg er ingen billedprodusent, det jeg gjør tar utrolig lang tid både mentalt og fysisk… noen ganger setter arbeider i gang andre prosesser enn de jeg hadde tenkt. for eksempel:

En bitteliten skisse på bare noen centimeter, men en viktig skisse ble det.

Denne lille skissen ble viktig for meg, den ga meg ideene til snøprikk uttrykkene. Siden jeg arbeider med akvarell var det nærliggende å gå videre med ideen…

Turkis vinter

Slik ble akvarellen, etter mange lags arbeid, men det stoppet ikke der… av å til ser man i billeduttrykket at det ville vært interessant å prøve ut uttrykket i et annet materiale, som tenkt så gjort, i tekstil:

Turkis vintersnø- tekstilt broderi

Når jeg vurderer andre materialer går jeg oftest til det som pirrer min nysgjerrighet mest, både teknisk og kunstnerisk. Jeg er så utrolig heldig at jeg har en dame her i Libanon som er en utrolig god broderi teknikker og er interessert i kunst, det er en kombinasjon som passer meg utmerket. Vi møttes , vi diskuterte, vi snakket fram og tilbake om mulige løsninger i utførelse før bestemmelsene ble tatt.

Turkis vinter og Turkis vintersnø – akvarell og tekstil

Her kan du se begge utrykkene, fotoene yter ikke full rettferdighet men arbeidene kommer kanskje på utstillingen i september , Hedmark Kunstsenter- Hamar, og da kan du se originalene.

Så er det på sin plass og rette en stor og uforbeholden takk til Mary  i Libanon som har brodert: Turkis vintersnø. Billedflaten er brodert i tynt ullgarn fra Hillesvåg fabrikker og snøprikkene er gjort i mercerisert bomull (litt blankt).

Gravene i Barja- the tombs of Barja

I går hadde jeg en fin tur til et veldig spesielt sted: Grav veggen i Barja- Libanon. Det sies at disse gravene er ca. 2000 år gamle, og det var litt «uren luren himmelturen» for å komme dit. Men vel verd strevet. For å komme dit måtte vi gjennom haben til en av mine venner, ned trapper, smale ganger, opp en stige, flere trapper og bortover en liten åker, og det var bratt, veldig bratt før jeg kom til den lille åkeren… forbi noen gamle fine oliventrær og der var grav veggen…
 
Vakkert hogd ut i en loddrett fjellvegg, noen graver var hogget inn i fjellet og man måtte gå gjennom en døråpning, her var det fler enn en grav. Noen fasader hadde fine utsmykninger. Fargene på denne fjellveggen var utrolige. Det kommer det et innlegg om.
 

 
Her er jeg foran en liten del av veggen, den minste delen og da ser man litt av størrelsesforholdene. Det var utrolig inspirerende sted å være.
Men som ellers i Libanon utnyttes enhver mulighet til å bygge hus, også her, over gravveggen, men til alt hell blir den bevart.
 
Til våren skal det arrangeres et kunstnersymposium her for skulptører.

Et stykke fra snø og is…

Akkurat nå er jeg et stykke fra snø og is.. men blant sitroner og appelsiner.. er jeg i gang igjen på verkstedet. Akvarellen kaller… maleriets dronning

 
Utenfor vinduet har jeg en bjørkelund, denne har jeg sett på i månedsvis og jeg måtte hit ned for å starte billedserien om disse bjørkene. Foreløpig blir det bare rot og utprøving.

 
Jeg har startet to arbeider… og jeg har det mest perfekte «blotching»/ utsparings papiret, en gammel fransk bok fra 1907, den slipper gjennom fargen akkurat slik jeg vil og ta det helt med ro, dette er ikke collage eller forsøk på collage.

Hvordan og hvor mye farge som slipper gjennom papir er en teknisk interesant teknikk, men uten en grunnleggende komposisjon fungerer den ikke… nå får vi se hvordan det går med disse arbeidene… kanskje kommer de på utstillingen i Kunstbanken- Hamar til høsten.

Selv en kunstner må…

klippe håret og organisere legemet i ny og ne. Det er ikke kunst hele tiden selv om det blir litt «kunst» på veien: Jeg driver et langvarig kunstprosjekt som handler om sko, jeg sier ikke mer
foreløpig
 

Så var det til frisøren, jeg har sett noe gamle fotoer av min far fra 30 /40/ 50- tallet så da tenkte jeg at det kunne være ganske fint med noe som var inspirert derfra. Her er frisøren hos Unnis salong på Rena…( reklame)
 
 
Slik ble det og jeg er fornøyd og det ser det ut for at frisøren er også… takk og takk. Å klippe hår er forming på høyt plan som jeg har stor respekt for. Ikke alle kan bli frisører om man liker å klippe eller liker hår. Men jeg drar jo sjelden noe sted uten å se kunst, her for eksempel, Åmot kirke på Rena, et godt eksempel på «kunst i hverdagen».

En vakker tømmerkirke satt opp i 1901, en korskirke i beste drage stil fra historismen 1850- 1900 avsluttende overgangsfase , den ble vigslet i 1902 og er tegnet av Henrik Bull, han var en betydelig arkitekt som satte preg på sin samtid.

Og på vei hjem kom jeg til  tenke på en akvarell jeg holder på med akkurat nå…inntrykk fra bjørkeskogen

Det er en klassisk akvarell i vått i vått, utvasking, utsparing og laveringer hvor vannet får lov til å flyte fritt… jeg herjer ganske kraftig på papiret, selv om det ikke ser slik ut. Denne er for øvrig ikke malt med pensel, pensler kjeder meg, av og til… og i «headingfoto» kan du lese litt mer om denne akvarellen.

Tur til Rapallo – journey to Rapallo

Fra Genova tok jeg toget til Rapallo for å besøke Museo Del Pizzo a villa Tigullio…selvfølgelig ble det et skofoto…der og…men tilbake til Museo…det er et bibliotek og samtidig et museum for kniplinger. Siden jeg er interessert i fiber så var dette et «must» på Italia turen. Museet ligger i en liten nydelig park på en liten høyde. Utsikten er ikke å forakte når man kommer ned til Rapallo.

In english: From Genoa, I took the train to Rapallo to visit the Museo Del Pizzo a villa Tigullio …  it is a library and also a museum of lace. Since I am interested in fiber, this was a «must» on Italy trip. The museum is situated in a small lovely park on a small hill. The view is not to be despised when you get down to Rapallo

Det var ikke utsikten jeg skulle bry meg så mye om, men derimot kniplingene.

In english: That was not the view I should care so much about, but rather lace.

 

Det er fantastisk å kunne se et slikt håndverk, men de har de samme problemene som her, det er vanskelig å få unge mennesker interessert i håndverket. I Rapallo sentrum finnes det en butikk med eldre kvinner dom selger sine kniplinger. Desverre så åpnet ikke butikken for sesongen før 3 dager etter hjemreisen.
Får du mulighet reis hit og besøk museet og butikken. Men i museet var det ikke bare kniplinger men også broderte stoltrekk…gamle og utslitte…

In english: It is fantastic to see such a craft, but they have the same problems here, it’s hard to get young people interested in the craft. In Rapallo city center there is a shop with older women dom sell their lace. Unfortunaly it did not open the store for the season until three days after discharge.
If you get the opportunity, visit the museum and shop. The museum was not just lace but also embroidered upholstery … old and worn…

Lunsj ble det selvfølgelig på en av strand restaurntene før reisen gikk tilbake til Genova etter en flott dagstur

In english: Lunch… was of course on a beach restaurnt before the journey went back to Genoa after a great day

Lørdag 12 mai – Saturday 12 May

Det skjer noe hele tiden når man jobber som billedkunstner. Ikke minst på utstillingsfronten. Denne sommeren skal jeg være med på to utstillinger. Den første åpner nå på lørdag 12 mai og skal stå til 12 august.

De som er med på utstillingen er: Angelina Engelsen, Elena Engelsen, Henning Espedal, Inger Karthum, Ansgar Ole Olsen, Hilde Grønstad Sunde, Kari Oline Øverseth og meg. Utstillingsansvarlig og koordinator er Tomas Gjetmundsen . Utstillingen er interessant fordi den viser kunstnere som har hatt utsmykkningsoppdrag i Østre Toten kommune. Den første utstillingen var i 2011 og den siste er nå. Utstillingen har fått tittelen: Rom for kunst. Fin tittel.

Utstillingen er på Peder Balke senteret på Kapp, Østre Toten. Her ser vi på bygningen og venter på å komme inn….

Det er noen usannsynlige vakre rom i dette huset og noen aldeles utrolige veggmalerier av Peder Balke.

Men tro det eller ei, det mest inspirerende for meg der er dette…….

Hvordan konservatorene har skrapt seg nedover i historien, for meg står disse små feltene som vakre miniatyr malerier.

Hvis du vil lese mer om Peder Balke på Toten så kan du bare trykke her. Her er Peder Balke på Wikipedia her er både tekst og bilder.

SEES den 12?

ENGLISH SUMMARY: It happens all the time while working as an artist.  This summer I will be participating in two exhibitions. The first is now opening on Saturday 12 May and will be 12 August.

Those included in the exhibition are: Angelina Engelsen, Elena Engelsen, Henning Espedal, Inger Karthum, Ansgar Ole Olsen, Hilde Grønstad Sunde, Kari Oline Øverseth and me. Exhibition Manager and coordinator Tomas Gjetmundsen. The exhibition is interesting because it shows the artists who have had utsmykkningsoppdrag in East Toten Municipality. The first exhibition was in 2011 and the last one is now. The exhibition has got the title: Space for art (Rom for kunst). Nice title.

The exhibition is on Peder Balke center in Kapp; Toten. There are some unlikely beautiful rooms in this house and some absolutely amazing murals by Peder Balke.

Click on the links abow to read more about the famous painter: Peder Balke og you just Google….

Spinn, spinn……

tvinn, tvinn………..jeg liker fiber, har alltid likt fiber…å male handler om å legge farge på fiber, å  spinne er å legge fiber samen til en helhet og få garn og har du garn så kan du alltids lage noe….eller som meg: Jeg lager myke skulpturer.

Det er så godt når man kan bare bestemme seg for at idag skal jeg spinne og kanskje tvinne.

Dette rødbrune/ rustfargede garn har jeg akkurat gjort ferdig, jeg ville ha meleringer og toner som kledde hverandre. Jeg gjør ofte det samme med spinningen som jeg gjør med mitt maleri, finner en stemning….jeg vil gjøre. Men idag spinner jeg mitt andre garn

Her er det på snella, jeg tvinner, jeg lager en tretråder av en entråder, det er så moro og meleringene blir riktig gode, se her…

 blir det ikke fint….og jeg ønsker at jeg kjente noen flere menn som spinner…jeg er ingen skapspinner…..Garnet jeg tvinner idag er i ull, jeg liker best det….har du ikke spunnet før så begynn, det er så godt og avslappende å sitte ved rokken….spinn, spinn….tvinn, tvinn

Her tvinnes tråden, det er en spennende prosess for man vet egentlig aldri helt hvordan det blir …men

jeg ble ferdig, her hespes garnet over på ei garnvinne…107 gram håndspunnet garn ble det…nå henges det for å strekkes litt før det går i vask…kanskje dette blir ditt garn en dag…..hvem vet….

Østerdalen…del 4

Det går da framover…sa mannen og så seg bakover… ( TrondE sitat)……og ikke visste jeg at man kunne bruke symaskina både her og der. Det var fint, for da kom symaskina på bordet igjen…på tøyrommet. Symaskinen «arvet» jeg etter vår mor, det er hyggelige minner å tenke på at når jeg sitter der og tar i maskina så gjorde min mor det også….jeg liker å sy…..

Etter prøvingen og tilpassingen så var det full fart framover og som Åse sa:» Tust over tust» så blir det bra….

Når man driver med klesplagg så svinger det både hit og dit, derfor er fotoet litt «bevegelig». Så når maskinsømmene er gjort så er det å begynne å sy ned sømmeme. Det er fint å drive med, men jeg tror at jeg må gjøre det på dagtid….sort vadmel ( svart vømmøl) er ikke lett i lampelys…..men i morgen er jeg i Stockholm…

Østerdalen …del 3

Sømprøve…..det er viktig når man skal sy….

Dette er den første prøven på hvordan jeg skal sy ned sømmene på baksiden (vrangen). Det må bli så bra jeg kan siden bunader ikke har for, alt er synlig. Vansken her er at sømmen skal IKKE sees på forsiden, man må gå gjennom halve tykkelsen på stoffet. Fasinerende. Mer kommer etterhvert som sømmen går videre.

Sist jeg gjorde en sømprøve var for Heimen i Oslo…det er lenge siden…..